Som elever på Lofoten Folkehøgskole kjenner vi Odd Arne Sandberg best som friluftslærer. Han har mange meninger, og vil gjerne dele dem. Bare gjennom det første halvåret på skolen har vi forstått hvor stort hans engasjement er og hvor mye et bærekraftig lofotfiske betyr for han. Denne høsten ble Odd Arne valgt som ny leder for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og vi ville derfor stille han noen spørsmål.
(Odd Arne Sandberg blir som oftest sett smilende, men han har også en alvorlig side ved seg)
For å starte med litt enkel bakgrunnsinfo om Odd Arne så er han 57 år gammel, født i Svolvær, bosatt i Kabelvåg og aktiv politiker for SV. Han har tidligere jobbet som kystskipper og fisker, men jobber nå som lærer ved Lofoten Folkehøgskole.
Selv kan han fortelle at han hadde en aktiv barndom i Lofot-naturen, både på fjellet, i marka og på sjøen. Han forteller at han gjennom sin jobb som fisker og et aktivt friluftsliv har fått respekt for fiskeryrket og forståelse for bærekraftig høsting av havet og naturen. Med dette kom også det generelle miljøvern-engasjementet.
Når vi spør han hvor lenge han har vært aktiv miljøverner, kommer merittene på løpende bånd. Siden han selv gikk ut av videregående har han vært med på Nei til oljeboring nord for 62. breddegrad (1975), Kampen mot Alta-utbyggingen (1979) og Nei til atomkraft i Barseback i Sverige. Siden den gang har det handlet mye om olje, og i 2006 ble “Lofot-aksjonen” dannet. “Lofot-aksjonen” viste motstand mot det økte presset for åpning av oljefelt i Lofoten, Vesterålen og Senja. To år senere slo de seg sammen med “Vesteråls-aksjonen” og dannet Folkeaksjonen Lofoten, Vesterålen og Senja.
Selv ble Odd Arne valgt inn som styremedlem i 2009, og har sittet der siden den gang. Folkeaksjonen har med årene fått svært god oppslutning og har vokst seg store nok til å kunne påvirke politikken på Stortinget.
– Med den økte oppslutningen, øker også motivasjonen for arbeidet mot en konsekvensutredning og for et varig vern i Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Sandberg. For oss er dette kampen for et rent hav, bevaring av fiskeressurser og en bærekraftig framtid, legger han til.
Når han får spørsmål på hvilken utvikling vi bør se for oss i Lofoten er svaret ganske klart;
– Lofoten trenger nye arbeidsplasser. Og med det kommer oljeindustrien med lovnader om tusenvis av arbeidsplasser. Jeg tenker at det finnes andre muligheter. Blant annet utvikling i eksisterende næringsliv, fiskeri, turisme, og alternative energikilder som for eksempel bølgekraft. En annen måte å utnytte havressurser på er gjennom bioprospektering, som gjør at man kan finne ressurser som kan brukes i medisiner og andre ting. Et stempel som en oljefri og bærekraftig region kan øke verdiene fra Lofoten. Merkevaren Lofoten vil få større verdi, både nasjonalt og internasjonalt, dersom det blir klarhet i at det ikke kommer til å utvinnes olje i området.
– Du kan være enig i at oljen har hatt stor betydning for norsk økonomi i lang tid, men hva tenker du om oljens økonomiske betydning i dag?
– Det er ingen tvil om at det har betydd mye for norsk økonomi. I dag er kostbarheten i industrien så stor at man kan stille spørsmål ved lønnsomheten, blant annet i lyset av Goliat-saken. Myndighetene kommer med uklare tall, og det viser seg i størst grad at det mest sannsynlig ikke er lønnsomt i det hele tatt. For meg er det nok til å kunne legge vekk prosjektet.
– Hvorfor tror du regjeringen vil klamre seg fast til denne typen investeringer, hvis det ikke er lønnsomt?
– Det tror jeg er fordi oljeindustrien står veldig sterkt i norsk politikk og i norsk økonomi fortsatt. Oljeselskapene vil alltid være interessert i å ha prosjekter framover i tid. Med en gang de mister prosjekter framover i tid, så mister de aksjeverdien. Lønnsomheten i et selskap vil falle hvis man ikke har noen prosjekter å jobbe mot. Jeg leste nylig en artikkel i Aftenbladet hvor Statoil uttrykte sin glede ovenfor åpningen av Casberg-feltet utenfor Honningsvåg. I samme intervju sier de at de ikke har noen klare prosjekter å jobbe med etter dette. Dette kan blant annet være en av grunnene til at de er så “på” for å få åpnet oljefelt i Lofoten.
– Hvordan har holdningene endret seg til saken deres de siste årene?
– For vår del har holdningene blitt bedre. Alle kommunene i Lofoten har snudd fra å være positive til oljeutvinning til nå si nei til oljeutvinning. Det gjelder både konsekvensutredning og generell virksomhet.
Også i rikspolitikken har ting endret seg. Man kan se store bevegelser i Arbeiderpartiet, der hvor ungdomspartiet har stått på for vår sak. Man kan også se små bevegelser i Høyre.
– Er det sannsynlig at Ap i løpet av de nærmeste årene vil si nei til oljeboring i Lofoten?
– Arbeiderpartiet gikk på en valgsmell denne høsten. En av de største smellene fikk de her i LoVeSe. Det er et klart signal om at folk ikke ønsker oljepolitikken til Ap. Hvis Ap skal nå gjennom hos befolkningen, er de nødt til å endre politikk på blant annet dette området. De må stå fram som et moderne parti som tar miljøet og klimaet på alvor. Å ta et godt standpunkt for klima og miljø vil heller ikke stride mot den sosialøknomiske politikken som ligger til grunn hos dem. Det hadde vært helt fantastisk hvis vi hadde fått snudd Arbeiderpartiet, da hadde vi også fått snudd stortingsflertallet.
– Hvordan er samarbeidet med andre organisasjoner?
– Vi samarbeider mye med Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Vi samarbeider mye med de praktiske oppgavene i organisasjonene, men vi samarbeider også politisk. Dette har hjulpet saken vår mye med tanke på markedsføring. Det et bredt engasjement og det har veldig stor betydning for oss.
Også folk som ikke nødvendigvis har tilknytning til Lofoten støtter oss i denne saken. Det går ann å tenke at dette handler mye om mat. Folk ser at det kan være en næringskonflikt mellom olje og fiskeri, hvor det ene kan true det andre i stor grad.
Det mest alvorlige som kan skje er selvfølgelig oljeutslipp, men det er også en arealkonflikt. Samtidig har folk åpnet øynene for klimautslipp, og de forstår at vi må la mye olje ligge for å nå klimamålene.
– Hvordan ser drømmen din om Lofoten ut?
– Jeg tror på et Lofoten som vil ta et tungt miljøansvar og sette foten ned for oljeindustrien. Jeg ser for meg en levende fiskerinæring, uten trusler fra oljeutvinning. Det krever selvfølgelig et varig vern mot oljeutvinning. Det vil gi positiv effekt for hele regionen.
Hvordan ser 2018 ut for Folkeaksjonen?
– Dette vil bli et mellomår for oss. Det er først og fremst valgår vi jobber mest mot. Arbeiderpartiet har neste landsmøte i 2019, og da skal vi være der. Vi vil bruke tiden på å opprettholde interessen hos medlemmene våre, reise rundt til andre organisasjoner og promotere saken vår, og generelt mediestrategisk. Det nærmer seg også et tiårs-jubileum for Folkeaksjonen i 2019, som vi vil sette litt fokus på.
Allikevel skal vi holde øynene åpne. Den forrige regjeringsavtalen gikk ut ved valget, og det er ingen klar plan på hva stortinget kan finne på å vedta i løpet neste år. Dersom det skulle skje noe med tanke på oljefelt utenfor her, så har vi muskler nok til til å kunne lage liv og røre.
Et kort vi ikke har spilt ut enda er det internasjonale kortet. Det er høyst sannsynlig at verdenssamfunnet vil støtte oss hvis vi belyser situasjonen for matproduksjonen og de øvrige klimautslippene. Det vil ikke sette den norske stat i et godt lys.
Vi i Lofoten Watch er stolte av å ha Odd Arne som lærer på vår folkehøgskole, og ønsker han masse lykke til som leder i Folkeaksjonen Lofoten, Vesterålen, og Senja!
Skrevet av Emma Bjørgan og Kristian Dragsten
Lofoten Watch 