– Det lukter pommes frites!

Inn på skoleplassen kommer en rød Toyta hiace med “Infinitum” trykket på siden.
Markus Wegge, Miljøentusiast og infinitumambassadør, besøkte fredag 6. oktober Lofoten Folkehøgskole for å snakke om engasjement, mediastunts og hvordan man kan gjøre hverdagen mer miljøvennlig.
Han hadde også med seg sin modifiserte dieselbil, som nå stort sett går på frityrolje.

– Frityroljen får jeg gratis av lokale gatekjøkken forteller Wegge

På restauranter og gatekjøkken i nærområdet rundt Kabelvåg kan Markus hente brukt frityrolje som ellers ville vært søppel. – Vanligvis må de betale for å sende planteoljen til spesialavfall, men når jeg kan hente det gratis, lønner det seg for både deres økonomi og miljøet!

_MG_3558

Motoren er modifisert med et enkelt byggesett bilens eier lett kan sette sammen på egenhånd. Wegge viser elevene hvordan oljen er lagret i en egen tank i bagasjerommet som fører oljen ut til motoren via slanger festet under bilen. Inne i bilen forklarer han hvordan han enkelt bytter mellom diesel og frityrolje med en liten bryter på siden av rattet. – Etter dette kan man kjøre som normalt.

Markus regner kjapt ut at han erstatter rundt 1000 liter diesel i året ved å kjøre på frityrolje, og i løpet av 8 år har han spart over 140 000 kroner på drivstoff. – Det er selvfølgelig greit med noen kroner ekstra i lommeboka, i tillegg til at jeg minsker CO2-utslippet mitt – helt gratis!

_MG_3580  _MG_3596
Vi fikk være med Markus på MIX i Kabelvåg, hvor vi fikk hente 170 liter frityrolje som ellers ville vært søppel, før vi kjørte til filtreringsanlegget Wegge bruker.

– Før vi kan bruke oljen, må vi filtrere den, slik at det ikke kommer krydder og matrester i motoren. Det tar litt ekstra tid og man må tåle litt søl, men foreløpig virker Wegge fornøyd med løsningen. – Vi er tre stykker som deler et renseanlegg som rommer 1000 liter, og vi trenger bare å filtrere oljen mellom tre og fire ganger i året.

_MG_3621

Selv om bilen kan gå på miljøvennlig plantebasert olje, gjør de norske kalde forholdene det slik at motoren må varmes opp i fem minutter før man kan skru over på frityr.

– Det krever litt diesel, men det er absolutt ikke mye sett i den store sammenhengen.

Etter noen minutter på tur med elevene i Lofoten Watch skrur Markus bilen over til det plantebaserte drivstoffet

–  Sånn. Nå går den på frityrolje.

– Seriøst? Man merker jo ikke noen forskjell, sier en av elevene som fikk sitte på, som fornøyd kan nyte en miljøvennlig tur og lukten av pommes frites.

Skrevet av Kristian Dragsten og Frida Wattne Lindland
Bilder tatt av Emma Bjørgan Dalen
Reklamer

Reportasje fra haiketur mot oljeboring

Aps ja til konsekvensutredning provoserte oss kraftig. Hvordan skal vi overbevise regjeringen om at oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er uaktuelt? Det var problemstillingen som var utgangspunktet for ideen om haiketur mot oljeboring. Dermed bestemte vi oss, Anna, Simon og Susanne for av vi i løpet av fire – fem dager skulle haike fra Svolvær til Å mot oljeboring. Underveis hang vi opp bannere utover i hele Lofoten. Samtidig var turen en gyllen anledning til å komme i kontakt med lokalbefolkningen og høre hvordan stemningen for en eventuell oljedrift faktisk er her.

Venter på haik ut av Svolvær

Mandag 11. februar kl. 10 troppet vi opp på torget i Svolvær utenfor lokalene til Lofotposten. Her møtte vi tilfeldigvis en journalist fra sistnevnte. Slik fikk vi litt publisitet på nett, noe vi håpet skulle hjelpe oss til lettere å få haik utover i Lofoten. Det kan nemlig by på visse utfordringer å haike tre stykker med fullt pakkede ryggsekker midt på vinterstid. Vi hadde både med oss telt, soveposer, liggeunderlag, primus, fotografiutstyr, bannere, mat og varme ullklær. Da primusen takket for seg, drasset vi også på en sekk med ved. Det var utvilsomt en skepsis til å plukke oss opp hos mange, ja. Til tross for dette, er det utrolig hvor mye hyggelig og hjelpsomme folk man møter. Uten velvillige bilister hadde vi jo ikke kommet oss noen vei. Dessuten har vi hatt interessante diskusjoner med folk vi er blitt tipset om å ta en prat med på veien. Ei heller hadde turen vært like lystig om vi ikke fikk låne en kokeplate hos en liten familie når nøden var som størst, samt en reserveprimus natten over.Bilde

I løpet av de rundt 130 kilometerne vi tilbakela i fremmede biler, fikk vi høre ulike tanker og vurderinger av en eventuell oljenæring i Lofoten. Vi har snakket med folk i et vidt aldersspekter og innenfor ulike yrkesgrupper. Det er ikke til å unngå å nevne at den særegne naturen ble kommentert av de fleste, og at gjengangeren var en frykt for hva oljevirksomhet her ute kan gjøre mot fisk og fugl.

Bilde

Det mest sentrale ja til boring-argumentet vi fikk høre på turen var arbeidsplasser. Det er jo også dette som går for å være trumfkortet til ordførerne i området. Ordfører i Vestvågøy kommune, Jonny Finnstad, hentydet under Debatten på NRK1 4. februar til at Lofoten er en døende region og at det dermed er olje som er redningen. Til tross for dette hadde ikke de vi snakket med noe særlig tro på at oljen vil skape et stort antall arbeidsplasser i Lofoten. De fleste trodde oljen kommer til å føres til fastlandet og at arbeidsplassene vil komme dit infrastrukturen allerede er utviklet. ”Søringan tar det,” ble vi møtt med.

Bilde

Begynner Norge å bli kvalmt rike? Det var en påstand vi møtte på ferden vår mot Å. Og er det ikke noe i dette utsagnet? Må ikke Norge som stat, og hver enkelt innbygger for den saks skyld, reflektere over hvilke verdier og normer vi ønsker å bygge samfunnet vårt på? At man skal risikere å skade både fiske og sjøfugl, samt skitne til den rene naturen som er et så populært trekkplaster for turister fra alle verdens kanter, virker ubegripelig. Spesielt uforståelig blir det når vi vet vi ikke kan utvinne all den oljen vi allerede har funnet om vi skal klare å nå 2°C-målet. Da vi fremmet dette argumentet for en bilist, ble vi konfrontert med at sikkerheten rundt boring her i Norge er høy. Dessuten hevdes det at norsk olje er renere enn annen, altså at den har en høyere brennverdi. Han mente dermed at det er bedre å utvinne den reneste oljen om man ser globalt på det. På dette punktet utvikler plutselig debatten om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja seg til en symbolsak. Skal ikke vi som et rikt industriland opptre som et foregangsland? Satser vi på videre utvikling av fornybare energikilder, vil andre land kunne følge etter. Da kan vi få erstattere som gjør at oljen bare kan ligge. Dette ville definitivt vært det mest gunstige globalt sett. Det investeres masse penger i petroleumsnæringen for å kunne hente ut olje. Ja, man vet det er verdier å hente ut, men det er en kortsiktig investering. Vi må se lengre enn nesa rekker og investere i framtiden. Bilde

Kanskje er det lett for lofotværingene å oppfatte oss som arrogante. Tre ungdommer fra Østlandet på folkehøgskole i Lofoten. Har vi som søringer noe å si? At dette er en debatt som også omfatter og inkluderer sysselsetting og økonomisk vekst i regionen, er vi alle innforståtte med. Samtidig kommer vi og ser Lofoten med nye øyne. Er ikke det noe positivt som bør tas i betraktning? Man kan ikke gamble med et så unikt naturområde. Lofoten er av særklasse på verdensbasis. Vi mener det må være mulig å finne andre satsningsområder for å styrke regionens vekst. Turistnæringen og fisket står sentralt, men ved velvilje fra stat og riktige prioriteringer, finnes det flere prosjekter ekskludert olje som man kan satse på. Et konkret eksempel vi ble påminnet av en mann på turen var tidevannskraftverket ved Gimsøybrua. Slike prosjekter må støttes! Oljen ville heller ikke vunnet fram om man ikke hadde investert i den. Det dreier seg altså om å satse. Som fiskeren i Napp sa; ”Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.”

Bilde

Etter å ha haiket det siste stykket fra Reine til Å med et nederlandsk par i en bil som til slutt ikke hadde plass til en kanarifugl ekstra, nådde vi målet Å i halv ett-tiden torsdag. Lofoten var da de siste dagene blitt pyntet opp av lystige bannere som pent oppfordret til et oljefritt Lofoten. Med dokumentasjonen vi gjorde underveis vil vi nå spre videre budskapet om at havet må leve og at fisken er en ressurs man ikke tuller med.

– Susanne

Seier i Trollfjordsaken

Den mye diskuterte saken om forsvarets griseri på fjellveggen i Trollfjorden (http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article6441829.ece) har fått en foreløpig lykkelig avslutning. Vi har mottat et brev fra marinen der de beklager hendelsen og lover å rydde opp etter seg. «Mange fartøyer, både sivile og militære, har i flere år skrevet sitt «bumerke» på fjellveggen i Trollfjorden. Imidlertid er dette noe Sjøforsvaret har sluttet med for mange år siden og KNM Skudd skulle selvfølgelig ikke ha gjort dette. Samtlige fartøy i MTB-våpenet har fått klare pålegg om at slik «bumerking» ikke skal forekomme», skriver løytnant Thomas Gjesdal. «MTB-våpenet er gitt i oppdrag å fjerne malingen så snart det lar seg gjøre, innen i løpet av første halvår 2013.» Hurra!

DSC_8465

Hvitvask oljepengene nå

Et av de mest brukte argumentene for å tillate oljeboring i Lofoten er at det vil gi flere arbeidsplasser i området. Men er oljeboring det eneste mulige satsningsområdet for økonomisk vekst i regionen?

Oljeplattform her?

Oljen har uten tvil vært avgjørende for utviklingen av Norge de siste 40 årene. Likevel er det viktig å se framover og tenke nytt. Norge må ha begrenset utslippene sine med nærmere 40 % innen 2020 for å nå målet om maks 2 °C oppvarming. Dessuten har vi allerede funnet mer olje enn vi kan ta opp om vi skal nå dette målet. Dermed strider det mot all logikk at man skal lete etter enda mer fossilt brensel i et så sårbart område som Lofoten. Ved å gjøre dette vil man gamble med naturen hvor en eventuell ulykke vil få katastrofale konsekvenser.

”Nød lærer naken kvinne å spinne” sies det, men med den kunnskapen vi i dag sitter på, er det helt unødvendig å vente til siste slutt med å finne nye og bedre energikilder. Den viktigste investeringen man kan gjøre med oljepengene er å satse på forskning innen fornybar energi, samt en bærekraftig utvikling. Derfor er det problematisk at selskaper som Statoil er de som kan lokke nyutdannede med en god og sikker inntekt. Slik er det oljeindustrien som trekker til seg en stor andel ressurssterke mennesker som ellers kunne gjort en viktig innsats innen for eksempel fornybare energi om forholdene hadde vært lagt bedre til rette for det. Videre er det viktig å understreke at om vi overhodet skal ha sjanse til å møte den stigende energietterspørselen i verden i årene framover, er det nettopp fornybare energikilder det må satse på. Ettersom Norge har anledningen til å bli et foregangsland innen en både renere og mer gunstig energiutvinning, må vi gripe muligheten mens vi enda kan.

Et avgjørende vendepunkt i miljøkampen videre vil være standpunktet de ulike partiene tar til debatten om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Med bevilgning og videre forskning, kan for eksempel Lofoten vokse på mange områder som vil bidra til økt næringsvirksomhet uten oljeboring. Det være seg blant annet vindkraft, tidevannskraftverk, bølgekraftverk, bioprospektering, samt algedyrkingsanlegg. Det er på tide å hvitvaske pengene vi har tjent på oljen ved å investere i fornybare energikilder og grønnere industri. Vi må investere i framtiden nå. Det gjøres definitivt ikke med oljeboring i Lofoten.

 – Johannes og Susanne

Folkemøte om oljeboring

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell innledet folkemøtet

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell møtte full sal da folkemøtet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ble holdt på folkehøgskolen i Kabelvåg i dag. Han holdt en aktuell innledning om orkanen Sandy og ekstremvær som følge av menneskelig utslipp av klimagasser, og videre om vern av naturen i Lofoten og oljeboring.

I pausen fikk Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja en god oppsving i medlemsmassen, med mange nye innmeldinger. Også miljøvernministeren selv lot seg verve.

Susanne vervet Solhjell til Folkeaksjonen

Etter pausen ble det mulighet for spørsmål til ministeren, og forsamlingen stilte ham til veggs i ulike miljøsaker. Satsing på alternativer til oljeindustri i regionen, kombinasjonen av kraftproduksjon og verdensarvstatus og hvordan oljeboring langs resten av kysten kan forsvares, var temaer som ble tatt opp. Solhjell ga både noen gode og noen mindre konkrete svar. Engasjement fra salen manglet ikke. Ministeren la vekt på hvor viktig engasjement fra unge var i forrige seier i kampen om oljeboring i LoVeSe, og med kveldens oppmøte bidro møtet forhåpentligvis til fornyet engasjement.

Lofoten blir et plasthelvete

I starten av oktober var vi i klassen Lofoten Watch på kajakktur i flotte Digermulen. Vi padlet i de vernede og unike områdene. Den andre dagen på turen teltet vi på Oksøya, en nydelig øy med fin bjørkeskog og rekreasjonsmuligheter av de sjeldne. Dessverre var det over hele øya plastposer, plastkasser, plastkanner, plastbiter, plastfolie, plast, plast, plast. Det rene plasthelvete! Dette på en øy det ikke er lov å gå i land på fra april til august, grunnet fuglebestandens vel. Ganske ironisk med tanke på at 98 % av all død sjøfugl i de sørlige delene av Nordsjøen har plastbiter i magen (Aftenposten).

På aksjonen Strandryddedagen ble det i år plukket 75 tonn søppel på norske strender. Et fantastisk arbeid, men dessverre kun en brøkdel av alt søppel langs kysten vår. Plast på strendene blir knust til småbiter av bølgene, og blir etter hvert til mikroplast. Denne plasten er spesielt farlig for dyrelivet. Fugler får partiklene i seg, men også større dyr som hvaler og seler er utsatt fordi partiklene lett forveksles med plankton.

Hvert år går det om lag 132 300 tonn plastemballasje ut på det norske markedet. Om lag 34% av all ordinær plastemballasje blir materialgjenvunnet og 50% energiutnyttet. Gjenvinning av plastemballasje har stor miljøgevinst. For hver kilo plastemballasje vi gjenvinner sparer vi 2 kilo råolje. Er det ikke da paradoksalt at vi i Lofoten, hvor omkring halvparten av oss er imot oljeindustri nabolaget, har et helt elendig kildesorteringstilbud for plastemballasje?

Lofoten Avfallselskap skriver på sin nettside at de vil «sikre en effektiv kildesortering, gjenvinning, gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner». Dette blir jo rene situasjonskomikken, når man må kjøpe egne poser for plast og egenhendig levere disse til LAS Svolvær. Selskapets visjon er å være miljøvennlig på en kostnadseffektiv måte, og argumenterer således med at en ny plastsorteringsordning foreløpig vil være for kostbart. Hvorfor kan ikke LAS starte en slik praksis som fungerer fint i andre deler av landet? Dersom det er for dyrt å igangsette en slik ordning bør LAS om mulig enten omprioritere eller heve gebyret. Det kan umulig være en betydelig kostnadsbelastning å hente sortert plast i samme runde som annet søppel.

Lofoten i framtida?

– Håkon, Rasmus og Anna