Statsbudsjett på ville veier

IMG_2610

– krenker miljøet og folkehøgskolen

Onsdag den 8.oktober 2014 ble forslaget til statsbudsjettet 2015 lagt fram. Budsjettet er hverken grønt eller folkelig. Folkelig i denne forstand er knyttet til folkehøgskolene. De blå har foreslått å kutte støtten til folkehøgskoleelever med 10 %. Begrunnelsen er visst at skolen kun varer i ni måneder og at man vil gi støtte for den tiden undervisningen varer. Folkehøgskolene har lørdagsundervisning, noe som resulterer i at et skoleår inneholder like mange undervisningsdager som andre studieforløp har – nemlig 198 dager. Ved å kutte en måneds støtte for kommende folkehøgskoleelever tror vi at søkerantallet på skolene vil gå ned, et tap for det norske skole-landskapet. Folkehøgskoler har vært en del av norsk kultur i lang tid som et viktig alternativ til vanlig pensum- og eksamensbasert skole. Den baserer seg på elementer som personlig utvikling for unge mennesker, energigivende for senere studier, allmenndanning og demokrati. Ved et slikt kutt er vi redde for at folkehøgskolen skal bli en rikmannsskole, en direkte motsetning til hva den står for – et folkelig tilbud til alle.

Lofoten Watch er en høyaktuell miljølinje i det norske folkehøgskole-landskapet. Linjen har vært med i flere miljødebatter blant annet fredingen av Lofoten, Vesterålen og Senja og vi hevder derfor at linjen er med i samfunn og miljødebatten i Norge. Med det utgangspunktet er vi spesielt opptatt av de negative signalene statsbudsjettet gir i forhold til en grønnere framtid.

Bevilgningene til skogforvaltning har blitt kuttet med 121 millioner kroner. Dette er negativt for hjemlig CO2-fangst og artsmangfold.

Budsjettet tilrettelegger for biltrafikk ved at bensin og dieselavgiftene ikke har blitt justert opp og massiv satsing på asfalt og utbygging av veier. Satsingen på miljøvennlig jernbane har derimot blitt prioritert ned.

Kuttet på 173 millioner kroner i miljødepartementet sier alt om hvor lite framtidsrettet denne regjeringen tenker. Lofoten Watch er skuffet over statsbudsjettet og vi setter vår til at Krf og V får statsbudsjettet på et grønnere spor.

Grønn hilsen, Lofoten Watch, Lofoten folkehøyskole

Hva vil du gjøre? Miljøtips i hverdagen

Video

Neste uke starter prosjektuken Fokus mot nord, hvor miljøet er et sentralt tema. Lofoten Watch har funnet åtte hverdagslige gjøremål som hjelper miljøvernsaken. Gjøremålene bidrar også til å bevisstgjøre elevene om miljøet. Vi utfordrer alle på skolen til å velge minst en av gjøremålene gjennom hele uken. Lofoten Watch går fram som et godt eksempel og gjør alle. Hvilken av disse gjøremålene kan du gjøre for miljøet?

Generasjon Ansvarsfraskriving

BildeUngdommen-nåtildags-debatten rulla igjen opp med valgkampen, denne gangen med fokus på unges deltagelse i demokratiet og samfunnsdebatten. Sosiolog Gunnar C. Aakvaags bidro med denne kronikken:http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hva-skal-dagens-unge-bruke-stemmeretten-til-7295510.html#.UiNJchafqfQ. Den påfallende nedlatenheten provoserte som forfatteren ønska. En rekke svar ble publisert. Sist uke fikk han et godt og nyansert ett, fra psykolog Akiah Ottesen Berg, her: http://www.aftenposten.no/meninger/De-unge-er-faktisk-eldst-7312902.html#.Ujs5MhY-uvu.

Det er selvfølgelig ingen tvil om at vekt på selvrealisering, karriere og materiell velstand er tydelige tendenser i hele samfunnet. Det er heller ingen tvil om at vi er en fargerik og mangfoldig generasjon, med ei lite ensretta politisk linje. Og for min del vi kan hete generasjon glasur, alvor, curling, lydig, Y, X, pi eller opphøyd i annen. Det er ikke sakens kjerne.

Problemet er at mens dere røntgenanalyserer oss opp og ned og tvers igjennom, fortsetter vekst og forbruk opp mot tålegrensa. Ved å legge ansvaret for opprør og nytenkning på en spesiell aldersgruppe, får den styrende voksengenerasjonen en deilig ansvarsfrihet. Fra sofakroken kan dere dermed, komfortabelt og med god samvittighet, kjøre verden stadig dypere ned i gjørma av urettferdig fordeling, klimaendringer, tap av biologisk mangfold og svekket livsgrunnlag. Dere som faktisk sitter med makta, skyver ansvaret for handling over på andre. Og det gjør meg forbanna provosert.

For dette handler ikke om du er ung, voksen eller gammel. Dette handler om de problemene vi har stelt i stand, alle sammen. Det krever ei skikkelig opprydning, og et par samfunnsmessige omveltninger. Vi må alle sammen ta i et tak. Og, Aakvaag, akkurat det kan det vanskelig sies du gjør, når du sitter på rævva og kaller andre «intellektuelt tannløse».

En oppklaring rundt det mystiske ordet «seismikk»

Bilde

De siste ukene har temaet seismikk dukket opp i media igjen. Universitetet i Bergen og Norges Geologiske Undersøkelse ville kartlegge grunnfjellet på Andøya og i havområdene rundt. Siden det er altfor vanskelig å grave seg ned for å finne ut hvordan grunnfjellet ser ut, sender man lydbølger i bakken og fanger opp ekkoet – man skyter seismikk. Slik kan man finne ut hva slags stein grunnfjellet er bygget av og om den eventuelt inneholder olje eller gass. For å trenge langt inn i grunnfjellet, trengs det lydstyrke opp til 210 decibel (en fly lager lyd med omtrent 140 decibel). Lydbølgene rekker langt. Seismikkskyting i havet utenfor Brønnøysund har blitt registrert i Henningsvær i Lofoten.

Etter at det ble skutt seismikk i havet utenfor Lofoten og Vesterålen i 2007 til 2009 gikk fangstmengden merkbart ned. Fiskerinæringa og miljøorganisasjonene hevder at fisk skremmes ut til minst 33 km fra seismikkildene, som regel luftkanoner. Dessuten tar torskelarver varige skader av seismikkskyting. Forskningsrapporter fra Statoil finner ingen betydelig dårlig påvirkning for fisken fra seismikkskyting. Uavhengige studier finnes neppe.

Seismikkskyting foregår ikke bare før en eventuell oljevirksomhet men også under selve utvinninga. Siden denne formen for undersøkning kan ha store negative påvirkninger for livet i havet, og siden fisken utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke kan flytte seg andre plasser, er seismikkskyting en viktig argument mot oljevirksomhet i dette området.

Den planlagte seismikkskytinga utenfor Andøya i disse dager har nå blitt utsatt, etter press fra fiskeri og miljøbevegelse.

– Johannes

 

Regi av kunnskap – et maktovergrep

I november 2012 ble rapporten «Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet» (les: kystnære havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja) presentert av olje- og energiminister Ole Borten Mo i Svolvær. Her var det stor festivitas på kulturhuset med salen full av forventningsfulle politikere, næringslivsfolk og et fulltallig pressekorps. Det var spesielt knyttet stor spenning til spørsmålet omkring sameksistens med andre næringer og konsekvenser av et potensielt oljeutslipp.

Ikke overraskende konkluderer rapporten fra olje og energidepartementet med at sameksistens er fullt mulig, og at det er nærmest uproblematisk med et utslipp av olje i forhold til fisk. Som det står i rapporten:

For fisk er konsekvenspotensialet generelt lavt og målbare konsekvenser er avgrenset til gitte perioder på året. For de verste utslippsbetingelsene som er analysert, er forventet restitusjons-tid kort og ikke lengre enn fra ett til tre år.

Det nordøstlige Norskehavet

I februar 2013 offentliggjorde Havforskningsinstituttet rapporten som skal styrke kunnskapsgrunnlaget om maritime økosystemer og ressurser i området Lofoten og Vesterålen. Fiskeri- og kystdepartementet hadde bedt om den såkalte KILO-rapporten.

Da Havforskningsinstituttet la fram sin rapport var det bom stille. Ingen kommentarer fra politisk hold og det var lite pressedekning. Dette finner vi svært bemerkelsesverdig. Særlig da rapporten viser et totalt forskjellig bilde av hvilke konsekvenser utslipp fra petroleumsvirksomhet i de aktuelle områdene kan få. Heldigvis ble det litt oppmerksomhet rundt rapporten da Erik Olsen, som er leder for forskningsprogrammet for Olje og Fisk ved Havforskningsinstituttet, skrev en kronikk i Aftenposten.

I kronikkens faktaboks står det følgende om det unike ved Lofoten, Vesterålen og Senja:

• Stabile, uavbrutte havstrømmer blandes godt sammen.
• Smal sokkel, mange opphopningsområder.
• Mye lys om sommeren gir tilnærmet døgnkontinuerlig planteplanktonproduksjon.
• Svært høy biologisk produksjon i alle ledd i næringskjeden.
• Store mengder dyreplankton.
• Høy tetthet av fiskelarver fra noen av verdens største fiskeforekomster i Barentshavet og Norskehavet.
• Stort artsmangfold både i vann og på land.
• Viktige gytefelt og larveproduksjon av nordøstarktisk torsk.
• Det som skjer her har store konsekvenser for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet.
 

I kronikken konkluderer Olsen blant annet med at neddreping av en årsklasse kan få stor, negativ samfunnsmessig betydning, og at effekten kan vare i over ett tiår.

Kunnskapen som presenteres i Havforskningsinstituttets rapport er avgjørende. Den gir et fantastisk bilde av et unikt havområde med intrikate naturforutsetninger som danner grunnlag for en enorm biologisk produksjon. To rapporter om samme havområde, bestilt av to departementer i samme regjering, bør behandles likt. Denne rapporten med det klare bildet av de fornybare ressursene vi har fått, burde ha vært presentert med hornmusikk, ballett, poesi, symfonier og rock på alle kulturarenaer langs kysten.

Men det ser ut til at de som har regien vil noe annet. Å tie om relevant viten er det samme som løgn. Det er en alvorlig unnlatelse og et maktovergrep fra regjeringen.

Odd-Arne Sandberg
Vågan lokallag av Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
Lofoten Watch

En litt grønnere verden? – Takk for i år!

Bilde

Vårtur

Miljøaktivisme kan være en utakknemlig beskjeftigelse. Konkrete resultater av arbeidet er sjeldne. Oljegigantene mangedobler aktiviteten uten å blunke, mens politikerne feigt jatter med. Noen ganger er det lett å miste motet. Systemet er så stort, forandringene så små.

Men det vi ser er en frodig jordklode med artsmangfold – fremdeles. Man kan spørre hvordan den hadde sett ut uten opposisjonelle som aldri gir opp. På alle områder. Hadde vi stadig drevet med slaveri? Hva med kvinnerettigheter og arbeiderkampen? Uten motstand ville vel industrien herjet uten grenser, regnskogen ligget i aske og oljeplattformene allerede ligget trygt plassert utenfor Lofoten.

På spørsmålet om vi har oppnådd noe i løpet året med Lofoten Watch, svarer jeg derfor ja. Har vi inspirert en person til å revurdere synet på norsk oljesatsing, en person til å stemme for miljøet ved høstens valg, eller bare et eneste kjærestepar til å dusje sammen for å spare miljøet (!!), har vi oppnådd noe. Også små seire, som marinens opprydning av egen tilgrisning i Trollfjorden, er viktige.

Vi er i starten av en grønn revolusjon, der de siste århundrenes industrialisering skal inn på et nytt spor. Vi skal ta hensyn til bærekraft i alt vi gjør. Naturressursene våre, livsgrunnlaget vårt, er for verdifullt til å kaste bort. Da er alle små seire viktige, da er arbeidet verdt det. Fornuften seirer til slutt.

Bilde

Lofoten Watch 12-13. Johannes, Sakari, Anna, Håkon, Simon, Rasmus, Susanne og Birgitte.

Takk for et fantastisk år!

– Anna

Folkemøte på Ballstad

Bilde

Omtrent 200 tilhørere fylte Ballstad ungdomshus onsdag den 27. januar. Folk var samlet for å ta del i debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, partilederne Knut Arild Hareide(KrF), Audun Lysbakken(SV), Trine Skei Grande(V) og Hanna Marcussen(Miljøpartiet De Grønne) hadde møtt opp sammen med generalsekretæren fra Senterpartiet Knut M. Olsen denne kvelden.
Bjørn Kjensli, leder for Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja sa til Lofotposten at han var overasket over det gode oppmøtet og håper at folk bruker engasjementet videre. 
Tilhørere fra salen ble oppmuntret til å ta del og stille spørsmål til partilederne om de mange problemstillingene som hører til denne debatten, saker som jobb, tilbakeflytting av unge og konflikt med oljenæringa var de spørsmålene som ble grundig diskutert av partilederne og de som var møtt opp. Og nettopp fiskerne var til stede med mange bekymrede stemmer, de var veldig opptatt av områdekonflikt og hva slags skade torskelarven kan ta av seismikk. LoVe Petro representert ved Inger Lise Dahl og Høyre ordfører i Vestvågøy kommune Jonny Finstad ble motvekten til den nokså enige salen.
Skuffende nok for den yngre generasjonen ble ikke spørsmålet om klima særdeles mye diskutert før Miljøpartiet De Grønne ved slutt greide å gi en liten appell om det største og viktigste spørsmålet i denne sammenhengen. 
Alt tatt i betraktning var dette en debatt hvor partiene fikk tydelig vist hvor de står i forhold til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og befolkningen fikk enkelte svar på hvordan fremtiden til Nordland kan se ut uten oljeboring.
Viljen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er strekt blant lokalbefolkningen i Lofoten.

Vardebrenning for et oljefritt LoVeSe

Vellykket vardebrenning lørdag kveld! Både på Tjeldbergtind ved Kabelvåg og på Tuva ved Svolvær ble det tent varder for å varsle om farene oljeindustri i de sårbare områdene medfører. Ved Kong Øystein samlet arrangementet ca 150 personer til kaffe, kakao, flammeblåsing og appell. Det store oppmøtet bekrefter at folk er engasjerte og at mange ønsker å vise sin motstand mot boring.

Varden på Tjeldbergtind

Varden på Tjeldbergtind

Svolvær fra Tjeldbergtind lørdag kveld

Svolvær fra Tjeldbergtind lørdag kveld

Fra Tjeldbergtinden så vi vardebålene ved Kong Øystein i Kabelvåg, på Skrova og på Tuva.

Samtidig ble det tent varder på rundt 80 plasser i hele landet, fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør. I Lofoten ble det tent varder på Reine, Sørvågen, Ramberg, Ballstad, Stamsund, Kabelvåg og i Svolvær.

Tjeldbergtind

Tjeldbergtind

Vardebrenning på Tuva ved Svolvær

Vardebrenning på Tuva ved Svolvær

Vardebål på Tjeldbergtind over Svolvær

Vardebål på Tjeldbergtind over Svolvær

Sjekk sak i Lofotposten: http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article6518094.ece