THE BITCH IS BACK

Lofoten Watch er tilbake, men denne gangen som et valgfag! Vi har som mål å skape bevissthet rundt miljøspørsmål og utfordringer knyttet til dette. Vi vil derfor starte med oss selv og de små, men viktige tiltakene vi alle sammen kan gjøre i vårt eget nærområde, Lofoten. Gjennom sosiale medier, reportasjer og arrangementer ønsker vi å informere og engasjere mennesker til å ta vare på miljøet.

Bak Lofoten Watch er vi en gjeng engasjerte og framtidsrettede ungdommer som finner stor glede i naturopplevelser. Her i Lofoten er vi så heldige å være omgitt av fantastisk natur på alle kanter, og har et sterkt ønske om å bevare dette!

Følg vårt engasjement for en mer bærekraftig hverdag!

 

Du finner oss som @lofotenwatch på Instagram og Facebook

Reklamer

Varig vern innen rekkevidde-

Lofoten Watch og mange elever på Lofoten Folkehøgskole har gjennom de siste årene vært svært aktive i kampen for et oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja.

I dag er områdene midlertidig fredet  si gjeldende samarbeidsavtale mellom regjeringen og støttepartiene V og Krf.

Saken er igjen hyperaktuell. Til neste år er det nytt stortingsvalg, og igjen utsettes våre enormt produktive og svært sårbare havområder for press fra oljeindustrien.

Men de siste dagene gir god grunn til opptimisme for at kravet om et varig vern kan få gjennomslag også i Arbeiderpartiet. Dette vil helt klart være et viktig momentum i saken.

Forrige mandag vedtok med klart flertal Vågan kommune nei til en åpningsprosess gjennom en konsekvensutredning.

I helga har både Troms og Finmark fattet lignende vedtak , og tidligere i høst hat flere store LO forbund gjort det samme.

Denne utviklingen er en betydelig seier for alle som gjennom mange år har stått på for et levende hav og fortsatt rike fiskerier.

Lofotpostenskjermbilde-2016-11-29-10-03-12

Til minne om oljeeventyret i nord

Til minne om oljeeventyret i nord

I mange tiår har oljenæringen ført en aggressiv kampanje for å få åpnet oljefelter i nord. Felter som Goliat og Snøhvit er eksempler på at de har nådd fram. Det neste området som står for tur nå er Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet som trolig er de mest sårbare havområdene i verden. Oljeindustriens argumenter er at det trengs nye områder for å opprettholde norsk oljeproduksjon fordi feltene i Nordsjøen holder på å tømmes. De mener at oljevirksomheten gir arbeidsplasser, både til lands og til havs, og drar inn pengene til å opprettholde velferdsstaten. Man skulle tro at det ikke fantes andre muligheter. Det stemmer at vi kan takke oljen for velferdsstaten. Det betyr imidlertid ikke at vi bør fortsette å avhenge av oljen som finansør av velferden vår. Arbeidsplasser og inntekter fra oljen kan erstattes av annen eksport som fiskeindustri og turisme.
Miljøvernere og fiskere har kjempet tappert mot oljeutbyggingen i nord. Økosystemene her består av få komponenter og er dermed svært sårbare for påvirkninger. Systemet er så finstemt at dersom bare én eneste ting ikke er i orden, kan systemet kollapse. Det sier seg selv at et slikt sårbart område ikke vil komme godt ut av et oljesøl. Fiskerne og vernerne mener for det første at seismikkskyting skremmer bort fiskestimene. For det andre er et oljesøl i nordområdene mye vanskeligere å ta hånd om, da mye vær og vind vil hjelpe oljeflaket å spre seg raskt. Det er nærmest umulig å samle opp oljeflaket i dårlige værforhold og dessuten vanskelig å få transportert utstyr og frivillige pga. dårlig infrastruktur i nord. Mer illevarslende kan en kombinasjon ikke bli. Forskningsinstitusjoner som polarinstitutt, havforskningsinstitutt og miljødirektoratet har alle kommet med klare advarsler. La oljen ligge. Både pga. farene et oljefelt i nord utgjør for økosystemet rundt, men også for å skulle ha noen som helst sjanse for å nå togradersmålet.
Oljeprisen har vært i nedgang hele høsten fra 107 dollar/fat i august 2014 til 45 dollar/fat i januar 2015. Med denne oljeprisen tjener ikke industrien nok til at det er lønnsomt å bygge ut industrien i Barentshavet. Forrige torsdag ytret investor og høyremann Jens Ulltveit Moe seg om at den fallende oljeprisen er et klart signal på at industrien er på vei nedover og at det derfor er bortreist av regjeringen å hjelpe oljenæringen. «Olje og gass er viktig et tiår eller to til, men det ødelegger jo verden.» avslutter han med. En ny rapport fra University College of London viser at alle olje- og gassreserver nord for Polarsirkelen må bli liggende dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader.
Det er ikke bare miljøaspekter bak oppfordringen om å la oljen ligge. Tidligere hydrosjef Eivind Reiten ber regjeringen om å la Lofot-oljen ligge da det ikke er lønnsomt å hente den opp når oljeprisen er så lav.
Den positive effekten av prisfallet er ikke bare at oljetoppene revurderer nysatsning. Det er også gunstig for all annen industri. «Den sterkt fallende oljeprisen gir økt fart i verdensøkonomien og skaper derfor nye muligheter for norsk industri», mener DNB-sjef Rune Bjerke. Selv om oljeindustrien taper på prisfallet, vil importører av olje tjene på det og det påvirker den økonomiske veksten globalt. Flere innflytelsesrike ledere ser nå at oljens storhetstid snart er forbi. Obama har i nylig tid fredet Bristol Bay i Alaska for oljevirksomhet. Bukta har en av de største laksebestandene i verden og huser flere truede fiskebestander.
Lofoten Watch mener at de nye fakta og realiteter som er kommet på bordet gjør at vi kan sette strek over oljeaktiviteten i Barentshavet og avslutte dette kapittelet for godt.

Kildeliste:
http://nrk.no/norge/_-bortreist-a-hjelpe-oljenaeringa-1.12137727
http://www.dagbladet.no/2013/04/02/nyheter/arbeidsliv/politikk/olje_og_energi/lofoten_og_vesteralen/26461222/
http://www.nrk.no/nordland/ny-studie_-_-alle-olje–og-gassreserver-nord-for-polarsirkelen-ma-bli-liggende-1.12141549
http://bors.e24.no/e24/portal/e24no/commodities

2015/01/img_0570.jpg

Statsbudsjett på ville veier

IMG_2610

– krenker miljøet og folkehøgskolen

Onsdag den 8.oktober 2014 ble forslaget til statsbudsjettet 2015 lagt fram. Budsjettet er hverken grønt eller folkelig. Folkelig i denne forstand er knyttet til folkehøgskolene. De blå har foreslått å kutte støtten til folkehøgskoleelever med 10 %. Begrunnelsen er visst at skolen kun varer i ni måneder og at man vil gi støtte for den tiden undervisningen varer. Folkehøgskolene har lørdagsundervisning, noe som resulterer i at et skoleår inneholder like mange undervisningsdager som andre studieforløp har – nemlig 198 dager. Ved å kutte en måneds støtte for kommende folkehøgskoleelever tror vi at søkerantallet på skolene vil gå ned, et tap for det norske skole-landskapet. Folkehøgskoler har vært en del av norsk kultur i lang tid som et viktig alternativ til vanlig pensum- og eksamensbasert skole. Den baserer seg på elementer som personlig utvikling for unge mennesker, energigivende for senere studier, allmenndanning og demokrati. Ved et slikt kutt er vi redde for at folkehøgskolen skal bli en rikmannsskole, en direkte motsetning til hva den står for – et folkelig tilbud til alle.

Lofoten Watch er en høyaktuell miljølinje i det norske folkehøgskole-landskapet. Linjen har vært med i flere miljødebatter blant annet fredingen av Lofoten, Vesterålen og Senja og vi hevder derfor at linjen er med i samfunn og miljødebatten i Norge. Med det utgangspunktet er vi spesielt opptatt av de negative signalene statsbudsjettet gir i forhold til en grønnere framtid.

Bevilgningene til skogforvaltning har blitt kuttet med 121 millioner kroner. Dette er negativt for hjemlig CO2-fangst og artsmangfold.

Budsjettet tilrettelegger for biltrafikk ved at bensin og dieselavgiftene ikke har blitt justert opp og massiv satsing på asfalt og utbygging av veier. Satsingen på miljøvennlig jernbane har derimot blitt prioritert ned.

Kuttet på 173 millioner kroner i miljødepartementet sier alt om hvor lite framtidsrettet denne regjeringen tenker. Lofoten Watch er skuffet over statsbudsjettet og vi setter vår til at Krf og V får statsbudsjettet på et grønnere spor.

Grønn hilsen, Lofoten Watch, Lofoten folkehøyskole

Hva vil du gjøre? Miljøtips i hverdagen

Video

Neste uke starter prosjektuken Fokus mot nord, hvor miljøet er et sentralt tema. Lofoten Watch har funnet åtte hverdagslige gjøremål som hjelper miljøvernsaken. Gjøremålene bidrar også til å bevisstgjøre elevene om miljøet. Vi utfordrer alle på skolen til å velge minst en av gjøremålene gjennom hele uken. Lofoten Watch går fram som et godt eksempel og gjør alle. Hvilken av disse gjøremålene kan du gjøre for miljøet?

Generasjon Ansvarsfraskriving

BildeUngdommen-nåtildags-debatten rulla igjen opp med valgkampen, denne gangen med fokus på unges deltagelse i demokratiet og samfunnsdebatten. Sosiolog Gunnar C. Aakvaags bidro med denne kronikken:http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hva-skal-dagens-unge-bruke-stemmeretten-til-7295510.html#.UiNJchafqfQ. Den påfallende nedlatenheten provoserte som forfatteren ønska. En rekke svar ble publisert. Sist uke fikk han et godt og nyansert ett, fra psykolog Akiah Ottesen Berg, her: http://www.aftenposten.no/meninger/De-unge-er-faktisk-eldst-7312902.html#.Ujs5MhY-uvu.

Det er selvfølgelig ingen tvil om at vekt på selvrealisering, karriere og materiell velstand er tydelige tendenser i hele samfunnet. Det er heller ingen tvil om at vi er en fargerik og mangfoldig generasjon, med ei lite ensretta politisk linje. Og for min del vi kan hete generasjon glasur, alvor, curling, lydig, Y, X, pi eller opphøyd i annen. Det er ikke sakens kjerne.

Problemet er at mens dere røntgenanalyserer oss opp og ned og tvers igjennom, fortsetter vekst og forbruk opp mot tålegrensa. Ved å legge ansvaret for opprør og nytenkning på en spesiell aldersgruppe, får den styrende voksengenerasjonen en deilig ansvarsfrihet. Fra sofakroken kan dere dermed, komfortabelt og med god samvittighet, kjøre verden stadig dypere ned i gjørma av urettferdig fordeling, klimaendringer, tap av biologisk mangfold og svekket livsgrunnlag. Dere som faktisk sitter med makta, skyver ansvaret for handling over på andre. Og det gjør meg forbanna provosert.

For dette handler ikke om du er ung, voksen eller gammel. Dette handler om de problemene vi har stelt i stand, alle sammen. Det krever ei skikkelig opprydning, og et par samfunnsmessige omveltninger. Vi må alle sammen ta i et tak. Og, Aakvaag, akkurat det kan det vanskelig sies du gjør, når du sitter på rævva og kaller andre «intellektuelt tannløse».

En oppklaring rundt det mystiske ordet «seismikk»

Bilde

De siste ukene har temaet seismikk dukket opp i media igjen. Universitetet i Bergen og Norges Geologiske Undersøkelse ville kartlegge grunnfjellet på Andøya og i havområdene rundt. Siden det er altfor vanskelig å grave seg ned for å finne ut hvordan grunnfjellet ser ut, sender man lydbølger i bakken og fanger opp ekkoet – man skyter seismikk. Slik kan man finne ut hva slags stein grunnfjellet er bygget av og om den eventuelt inneholder olje eller gass. For å trenge langt inn i grunnfjellet, trengs det lydstyrke opp til 210 decibel (en fly lager lyd med omtrent 140 decibel). Lydbølgene rekker langt. Seismikkskyting i havet utenfor Brønnøysund har blitt registrert i Henningsvær i Lofoten.

Etter at det ble skutt seismikk i havet utenfor Lofoten og Vesterålen i 2007 til 2009 gikk fangstmengden merkbart ned. Fiskerinæringa og miljøorganisasjonene hevder at fisk skremmes ut til minst 33 km fra seismikkildene, som regel luftkanoner. Dessuten tar torskelarver varige skader av seismikkskyting. Forskningsrapporter fra Statoil finner ingen betydelig dårlig påvirkning for fisken fra seismikkskyting. Uavhengige studier finnes neppe.

Seismikkskyting foregår ikke bare før en eventuell oljevirksomhet men også under selve utvinninga. Siden denne formen for undersøkning kan ha store negative påvirkninger for livet i havet, og siden fisken utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke kan flytte seg andre plasser, er seismikkskyting en viktig argument mot oljevirksomhet i dette området.

Den planlagte seismikkskytinga utenfor Andøya i disse dager har nå blitt utsatt, etter press fra fiskeri og miljøbevegelse.

– Johannes