– Det lukter pommes frites!

Inn på skoleplassen kommer en rød Toyta hiace med “Infinitum” trykket på siden.
Markus Wegge, Miljøentusiast og infinitumambassadør, besøkte fredag 6. oktober Lofoten Folkehøgskole for å snakke om engasjement, mediastunts og hvordan man kan gjøre hverdagen mer miljøvennlig.
Han hadde også med seg sin modifiserte dieselbil, som nå stort sett går på frityrolje.

– Frityroljen får jeg gratis av lokale gatekjøkken forteller Wegge

På restauranter og gatekjøkken i nærområdet rundt Kabelvåg kan Markus hente brukt frityrolje som ellers ville vært søppel. – Vanligvis må de betale for å sende planteoljen til spesialavfall, men når jeg kan hente det gratis, lønner det seg for både deres økonomi og miljøet!

_MG_3558

Motoren er modifisert med et enkelt byggesett bilens eier lett kan sette sammen på egenhånd. Wegge viser elevene hvordan oljen er lagret i en egen tank i bagasjerommet som fører oljen ut til motoren via slanger festet under bilen. Inne i bilen forklarer han hvordan han enkelt bytter mellom diesel og frityrolje med en liten bryter på siden av rattet. – Etter dette kan man kjøre som normalt.

Markus regner kjapt ut at han erstatter rundt 1000 liter diesel i året ved å kjøre på frityrolje, og i løpet av 8 år har han spart over 140 000 kroner på drivstoff. – Det er selvfølgelig greit med noen kroner ekstra i lommeboka, i tillegg til at jeg minsker CO2-utslippet mitt – helt gratis!

_MG_3580  _MG_3596
Vi fikk være med Markus på MIX i Kabelvåg, hvor vi fikk hente 170 liter frityrolje som ellers ville vært søppel, før vi kjørte til filtreringsanlegget Wegge bruker.

– Før vi kan bruke oljen, må vi filtrere den, slik at det ikke kommer krydder og matrester i motoren. Det tar litt ekstra tid og man må tåle litt søl, men foreløpig virker Wegge fornøyd med løsningen. – Vi er tre stykker som deler et renseanlegg som rommer 1000 liter, og vi trenger bare å filtrere oljen mellom tre og fire ganger i året.

_MG_3621

Selv om bilen kan gå på miljøvennlig plantebasert olje, gjør de norske kalde forholdene det slik at motoren må varmes opp i fem minutter før man kan skru over på frityr.

– Det krever litt diesel, men det er absolutt ikke mye sett i den store sammenhengen.

Etter noen minutter på tur med elevene i Lofoten Watch skrur Markus bilen over til det plantebaserte drivstoffet

–  Sånn. Nå går den på frityrolje.

– Seriøst? Man merker jo ikke noen forskjell, sier en av elevene som fikk sitte på, som fornøyd kan nyte en miljøvennlig tur og lukten av pommes frites.

Skrevet av Kristian Dragsten og Frida Wattne Lindland
Bilder tatt av Emma Bjørgan Dalen
Reklamer

Kort om valg og ville dyr

fugloya123bw

Langt mot nord, nesten helt på toppen av den nordlige halvkula, finnes et forbløffende land. Her er landskapene hemningsløse og kystlinjene løpske. Tindene er høyere enn spetakkelet fra fuglefjella, bølgene kan skumme av ubehersket fiskevak. Lufta er kald, men golfstrømmen varm. Jordskorpa ligger som fjellkjeder, daler og vidder innover landet, fargelagt av breer, elver, vann, og skoger uten ende. Landet bugner av fantastiske naturressurser. Fosser, vann, skog, mineraler, petroleum, matjord, fisk og vilt. Den aller viktigste naturressursen er en art i den sistnevnte gruppa.

Mennesket er en svært tilpasningsdyktig dyreart. Ingen andre kan trives i så vidt forskjellige miljøer. Ørken, kyst, storby, steppe, jungel. Med hender og hode utnyttes et bredt spekter av de andre nevnte ressursene – selv i arktiske strøk. Forskerne mener at tilpasningsdyktigheten, sammen med evner til kommunikasjon, samarbeid, og empati, er avgjørende for artens evolusjonsmessige suksess og nåværende plassering øverst i næringskjeden. Dessverre ser det ut til at disse evnene nå tas lite i bruk. Rovdrift på ressursene har ført til tap av biologisk mangfold, globale temperaturendringer og ødeleggelse av eget ressursgrunnlag. Ustanselig vekst og brenning av fossile energikilder er ikke bare ugunstig for nusselige isbjørner og neshorn, men også for egen art. I evolusjonens hete spill greier de mest tilpasningsdyktige artene seg best. En levemåte som reflekterer langsiktighet er en forutsetning for levedyktighet, og som alle andre i naturen, kommer vi ikke utenom dette.

Det er på tide at vi tar i bruk tilpasningsdyktigheten igjen, og omstiller oss til bærekraftig bruk av ressurser og fornybare energikilder. Et par samfunnsmessige omveltninger må til, men heldigvis har vi fortrinnet «samarbeidsevne», som kan benyttes på tvers av landegrenser og grupperinger. I denne prosessen er den viktigste naturressursen ikke petroleum, men våre egne hoder og hender. Med dem evner vi å utvikle stadig nye metoder for bærekraftig ressursutnytting.

Det nevnte hodet fås heller ikke uten fri vilje, og mulighet til å velge langsiktig ansvarlighet, framfor kortsiktig egoisme. I landet på toppen av kloden har vi et utrolig system for valg, der alle artsfrender får være med og bestemme framtida – demokrati. Miljøsaken har vært høyt på dagsorden dette valget, og det er fantastisk. Og vi skal slett ikke «tilbake til naturen». Vi er en del av den, det har vi vært fra lenge før vi bodde i huler, og det kommer vi til å være i overskuelig framtid. Derfor, bruk stemmeretten, og stem som et villdyr. Godt valg!

– Anna

vardebrenning61bw

En fornybar investering

Teknologisk kompetanse har gjort Norge til en av verdens ledende energinasjoner. Naturressurser som olje, naturgass, vannkraft og fisk har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Det er ikke til å legge skjul på at olje- og gassvirksomhet har vært utrolig viktig for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Dessverre kan ikke oljeeventyret, med veksten det medfører, fortsette ut i evigheten.

Dette av ulike årsaker. De fleste er kjent med spørsmålet om hva vi gjør når olje- og gassreservene er tomme. Men det foreligger også en annen bekymring, som dessverre ikke like mange vil gjøre seg kjent med, eller i klartekst, ta på alvor. Nemlig bekymringen rundt naturmiljøet og dets fremtid. Det er på tide at vi gjør oss kjent med trusselen vi og våre etterkommere står overfor og tar den på alvor – sett fra et praktisk og reelt, økonomisk og miljøbevisst perspektiv.

Som finansminister Sigbjørn Johnsen sa, vi kan ikke basere oss på at de gode tidene fortsetter av seg selv. De sterke, norske forskningsmiljøene må videreutvikles, og rettes mot fornybar energi og en mer effektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass. Tilgang på rett kunnskap og kompetanse gir norsk næringsliv større muligheter og økt konkurransekraft. Med bakgrunn i miljøets beste og usikkerheten om når olje- og gassreservene er tømt, tør jeg påstå at det vil være fornuftig å øke pengebevilgningen til forskning på, og utvikling av, fornybare energikilder – BETYDELIG. På denne måten vil vi kanskje etter hvert få en ny og moderne eksportnæring som kan danne grunnlaget for en langsiktig norsk økonomisk vekst. I tillegg kan vi på denne måten bidra til å ivareta naturmiljøet med dets sårbare elementer og verdier.

Vindmøller på Andøya

Vindmøller på Andøya

En rapport som ble presentert under FNs store partsmøte om naturmangfold i Bonn (2008) viser at en langsiktig økonomisk vekst i verden er helt avhengig av at vi bevarer mangfoldet i naturen. Med det sagt kan vi ikke fortsette å basere oss på oljerikdommen. Det er derfor nokså paradoksalt at det brukes så mye mer penger på forskning på hvordan olje- og gassvirksomhet kan gjøres mer effektiv, lønnsom og miljøskånsom enn på forskning på fornybar energi. Ikke for det, forskning på olje- og gassvirksomhet er også viktig fordi økonomien vår avhenger av det for øyeblikket. Likevel, de to forskningsområdene må stilles jevnere, særlig når Norge byr på så mange fornybare energikilder. Vi, som verdens fjerde rikeste land, må ta ansvar og stå frem som et eksempel, til tross for at det muligens kan føre med seg større kostnader enn inntekter på kort sikt. Noen vil kanskje påstå at jeg ikke har nok kunnskap til å si noe slikt, fordi jeg ikke kjenner til hvordan en slik kostnad, eller investering som jeg heller vil kalle det, påvirker den nåværende økonomiske situasjonen i Norge. Men jeg tror at dette er noe som må gjøres til tross for kostnadsomfanget. En mulighet er også å flytte en andel av det norske oljefondets investeringer i fossil energi over til fornybar energi, som et bidrag til den internasjonale fornybare energiindustrien.

Ved å investere i fornybar energi sikrer vi ikke bare vår egen økonomiske fremtid, men vi tar også et globalt ansvar for naturmiljøet.

– Rasmus Bang

Reportasje fra haiketur mot oljeboring

Aps ja til konsekvensutredning provoserte oss kraftig. Hvordan skal vi overbevise regjeringen om at oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er uaktuelt? Det var problemstillingen som var utgangspunktet for ideen om haiketur mot oljeboring. Dermed bestemte vi oss, Anna, Simon og Susanne for av vi i løpet av fire – fem dager skulle haike fra Svolvær til Å mot oljeboring. Underveis hang vi opp bannere utover i hele Lofoten. Samtidig var turen en gyllen anledning til å komme i kontakt med lokalbefolkningen og høre hvordan stemningen for en eventuell oljedrift faktisk er her.

Venter på haik ut av Svolvær

Mandag 11. februar kl. 10 troppet vi opp på torget i Svolvær utenfor lokalene til Lofotposten. Her møtte vi tilfeldigvis en journalist fra sistnevnte. Slik fikk vi litt publisitet på nett, noe vi håpet skulle hjelpe oss til lettere å få haik utover i Lofoten. Det kan nemlig by på visse utfordringer å haike tre stykker med fullt pakkede ryggsekker midt på vinterstid. Vi hadde både med oss telt, soveposer, liggeunderlag, primus, fotografiutstyr, bannere, mat og varme ullklær. Da primusen takket for seg, drasset vi også på en sekk med ved. Det var utvilsomt en skepsis til å plukke oss opp hos mange, ja. Til tross for dette, er det utrolig hvor mye hyggelig og hjelpsomme folk man møter. Uten velvillige bilister hadde vi jo ikke kommet oss noen vei. Dessuten har vi hatt interessante diskusjoner med folk vi er blitt tipset om å ta en prat med på veien. Ei heller hadde turen vært like lystig om vi ikke fikk låne en kokeplate hos en liten familie når nøden var som størst, samt en reserveprimus natten over.Bilde

I løpet av de rundt 130 kilometerne vi tilbakela i fremmede biler, fikk vi høre ulike tanker og vurderinger av en eventuell oljenæring i Lofoten. Vi har snakket med folk i et vidt aldersspekter og innenfor ulike yrkesgrupper. Det er ikke til å unngå å nevne at den særegne naturen ble kommentert av de fleste, og at gjengangeren var en frykt for hva oljevirksomhet her ute kan gjøre mot fisk og fugl.

Bilde

Det mest sentrale ja til boring-argumentet vi fikk høre på turen var arbeidsplasser. Det er jo også dette som går for å være trumfkortet til ordførerne i området. Ordfører i Vestvågøy kommune, Jonny Finnstad, hentydet under Debatten på NRK1 4. februar til at Lofoten er en døende region og at det dermed er olje som er redningen. Til tross for dette hadde ikke de vi snakket med noe særlig tro på at oljen vil skape et stort antall arbeidsplasser i Lofoten. De fleste trodde oljen kommer til å føres til fastlandet og at arbeidsplassene vil komme dit infrastrukturen allerede er utviklet. ”Søringan tar det,” ble vi møtt med.

Bilde

Begynner Norge å bli kvalmt rike? Det var en påstand vi møtte på ferden vår mot Å. Og er det ikke noe i dette utsagnet? Må ikke Norge som stat, og hver enkelt innbygger for den saks skyld, reflektere over hvilke verdier og normer vi ønsker å bygge samfunnet vårt på? At man skal risikere å skade både fiske og sjøfugl, samt skitne til den rene naturen som er et så populært trekkplaster for turister fra alle verdens kanter, virker ubegripelig. Spesielt uforståelig blir det når vi vet vi ikke kan utvinne all den oljen vi allerede har funnet om vi skal klare å nå 2°C-målet. Da vi fremmet dette argumentet for en bilist, ble vi konfrontert med at sikkerheten rundt boring her i Norge er høy. Dessuten hevdes det at norsk olje er renere enn annen, altså at den har en høyere brennverdi. Han mente dermed at det er bedre å utvinne den reneste oljen om man ser globalt på det. På dette punktet utvikler plutselig debatten om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja seg til en symbolsak. Skal ikke vi som et rikt industriland opptre som et foregangsland? Satser vi på videre utvikling av fornybare energikilder, vil andre land kunne følge etter. Da kan vi få erstattere som gjør at oljen bare kan ligge. Dette ville definitivt vært det mest gunstige globalt sett. Det investeres masse penger i petroleumsnæringen for å kunne hente ut olje. Ja, man vet det er verdier å hente ut, men det er en kortsiktig investering. Vi må se lengre enn nesa rekker og investere i framtiden. Bilde

Kanskje er det lett for lofotværingene å oppfatte oss som arrogante. Tre ungdommer fra Østlandet på folkehøgskole i Lofoten. Har vi som søringer noe å si? At dette er en debatt som også omfatter og inkluderer sysselsetting og økonomisk vekst i regionen, er vi alle innforståtte med. Samtidig kommer vi og ser Lofoten med nye øyne. Er ikke det noe positivt som bør tas i betraktning? Man kan ikke gamble med et så unikt naturområde. Lofoten er av særklasse på verdensbasis. Vi mener det må være mulig å finne andre satsningsområder for å styrke regionens vekst. Turistnæringen og fisket står sentralt, men ved velvilje fra stat og riktige prioriteringer, finnes det flere prosjekter ekskludert olje som man kan satse på. Et konkret eksempel vi ble påminnet av en mann på turen var tidevannskraftverket ved Gimsøybrua. Slike prosjekter må støttes! Oljen ville heller ikke vunnet fram om man ikke hadde investert i den. Det dreier seg altså om å satse. Som fiskeren i Napp sa; ”Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.”

Bilde

Etter å ha haiket det siste stykket fra Reine til Å med et nederlandsk par i en bil som til slutt ikke hadde plass til en kanarifugl ekstra, nådde vi målet Å i halv ett-tiden torsdag. Lofoten var da de siste dagene blitt pyntet opp av lystige bannere som pent oppfordret til et oljefritt Lofoten. Med dokumentasjonen vi gjorde underveis vil vi nå spre videre budskapet om at havet må leve og at fisken er en ressurs man ikke tuller med.

– Susanne

Utdanning – ditt største miljøvalg

Dette innlegget går til deg som skal velge høyere utdanning nå i februar, og til deg som jobber i oljebransjen. Først til sistnevnte. Vær så snill å ikke glem hvorfor du i utgangspunktet begynte å studere for eksempel geologi. Var det ikke av sterk interesse for jordkloden? Du ville ut på feltarbeid på fjellet om sommeren, og sitte inne og forske om vinteren. Du hadde et sterkt engasjement, en kjærlighet til naturen. Du ville lære hvordan vi kan bruke de fantastiske ressursene på best mulig måte. Men hva skjedde? Jeg får inntrykk av at «best mulig måte» for deg nå betyr «med mest mulig profitt». For meg betyr det fortsatt «på mest mulig bærekraftig måte».

Da du var ferdig utdannet, ble du tilbudt høy lønn i Statoil. Sammen skulle dere erobre Norskehavet. Dere beveger dere fortsatt stadig nordover, dere gir dere aldri. Selv vil du si du ble forfremmet. Jeg vil si du ble hjernevasket. Du ligger i lomma på Statoil. Jeg vil be deg reise deg, og tenke gjennom valgene dine en gang til. Olja har gitt et fantastisk velferdsløft, men nok er nok. Det er selvfølgelig lett å si for meg som er oppvokst på glatte oljepenger, men det må faktisk enorme omveltninger til. Tenk over hvorfor du valgte realfag, tenk gjennom verdiene som lå til grunn. Petroleumsvirksomhet, for eksempel utafor Lofoten, vil jeg tro går i mot alle disse. Oljeutvinning her vil ikke bare ødelegge for den bærekraftige fiskerinæringa, skremme vekk verdens største torskestamme med seismikk og ved en ulykke få fatale konsekvenser for naturen i området, men også bidra til klimaendringer på globalt plan. Det er ikke lenger tvil om at den globale oppvarminga vi har startet, fører til total kollaps i hele økosystemet. Vi trenger ikke flere «Kunnskapsinnhentinger» for å fastslå dette. Tall og kalde fakta har du allerede lest.

De virkelige verdiene.  Lofoten i høst, foto: Simon.

De virkelige verdiene.
Lofoten i høst, foto: Simon.

Så hvis jeg nå spør deg igjen, hva som er viktig i livet, håper jeg du tenker i litt andre baner. Ikke pengene, men de virkelige verdiene bak dem, naturressursene. Vi trenger at hele det norske folk, inkludert politikerne og dere som har penger, kommer ut av den forstyrrende olje/pengetåka, og begynner å tenke klart. En endring av grunnleggende verdier, en dyp holdningsendring i hele samfunnet må til. Det som virkelig er verdt noe, jorda som vi alle lever av, må tas hensyn til i alle samfunnsspørsmål. Det holder ikke lenger med noen kroner til nye busser i ny og ne. Miljø må inn i alle næringer, inn i skolen, ja, inn i oppdragelsen.

Hver og en av oss jordboere har ansvar for våre handlinger. På Nordområdekonferansen, det store oljemøtet i Harstad i november, hadde jeg observatørplass. Det var tydelig at de fleste deltakerne her hadde glemt dette grunnleggende menneskelige prinsippet. Dere var blinde for deres egne handlinger. For ikke å legge skjul på noe, vandret tankene mine til nazitysklands hjernevasking av egne ansatte, og jeg hadde vanskelig for å tro at det var voksne mennesker som satt rundt meg. Jeg gikk måpende ut da en dame i Statoil fortalte at «klimaendringer som følge av petroleumsvirksomhet har jeg ingenting med. Jeg jobber bare med logistikk».

Så til dere oljefolk vil jeg si: det er ikke for seint å snu. Og til dere som nå skal velge høyere utdanning: bruk interessen for naturen på videre bærekraftig utvikling for framtida. Vi trenger masse naturvitere. Ta ansvar når du velger yrke og utdanning, tenk deg om to ganger før du går inn i petroleumsnæringa. Utdanningsvalget kan være ditt livs største miljøvalg.

– Anna

Vi var på Nordområdekonferansen i Harstad!

Denne uken ble Nordområdekonferansen for første gang holdt i Harstad. Lofoten Watch var heldige og hadde fått fem plasser på konferansen. Slik fikk vi observert oljebransjens planer og diskusjoner om tiden videre. Selv om det var nyttig å høre på, var konferansen på ingen måte oppløftende for miljøvernere og de som håper på å finne løsninger på dagens enorme klimautfordringer. Gjennomgangstema disse to dagene var i all hovedsak de store ringvirkningene av oljeboring i nord og hvordan dette skal løfte samfunnet i nord. Det ble gjentatte ganger hevdet at vi nå skal skrive et helt nytt kapittel i oljeeventyret og den ene foredragsholderen etter den andre oppfordret til åpning og leting etter nye oljefelt.

Dagens klimautfordringer var et ikke-tema. Det var ikke til å unngå å legge merke til at konferansesalen på Rica Hotel Harstad var sterkt preget av menn med måne i dress. Her var pausene vel så viktige som selve foredragene. Mange av deltakerne var der nemlig hovedsakelig for å skape kontakter. En etisk dimensjon var fullstendig fraværende – alt dreide seg om veien til mest mulig petroleumsutvinning, og dermed penger.

IMG_1359

Debatt under konferansen i Harstad 

At oljen har spilt en uvurderlig rolle i Norge de siste 40 årene, er det ingen tvil om og det er lite vits i å forsøke å fornekte det. Til tross for dette vet vi i dag mye mer om konsekvensene av å utnytte petroleumsforekomstene. Verdens energibehov er økende. De ikke-fornybare energikildene vil ta slutt en dag uansett. Hva skal mette energibehovet da? Vi må se på alternative og fornybare løsninger. Det svaret hadde du ikke fått hvis du hadde spurt Hans Henrik Ramm, petroleumsstrategisk rådgiver i Ramm Energy Partner. Han reklamerte nemlig stort med at Europa er og forblir Norges viktigste marked for gass, og at de uansett klimaambisjoner vil måtte importere betydelige mengder gass fram til 2050 og videre. Så, da var de fornøyde da. Da har de jo et marked å melke fra. At en hel forsamling med voksne mennesker kan sluke dette rått uten å stille ett eneste kritisk spørsmål, er fryktsomt og katastrofalt. Flere ungdommer fra Bore og Bønn Harstad videregående skole var blitt sponset av Weatherford Norge for å kunne delta på konferansen slik at de skal bli inspirert til en framtid i oljeindustrien. At det er mennesker med så lite kritisk sans som skal være forbilde for disse ungdommene kan man jo kanskje stille spørsmål ved?

– Susanne