– Det lukter pommes frites!

Inn på skoleplassen kommer en rød Toyta hiace med “Infinitum” trykket på siden.
Markus Wegge, Miljøentusiast og infinitumambassadør, besøkte fredag 6. oktober Lofoten Folkehøgskole for å snakke om engasjement, mediastunts og hvordan man kan gjøre hverdagen mer miljøvennlig.
Han hadde også med seg sin modifiserte dieselbil, som nå stort sett går på frityrolje.

– Frityroljen får jeg gratis av lokale gatekjøkken forteller Wegge

På restauranter og gatekjøkken i nærområdet rundt Kabelvåg kan Markus hente brukt frityrolje som ellers ville vært søppel. – Vanligvis må de betale for å sende planteoljen til spesialavfall, men når jeg kan hente det gratis, lønner det seg for både deres økonomi og miljøet!

_MG_3558

Motoren er modifisert med et enkelt byggesett bilens eier lett kan sette sammen på egenhånd. Wegge viser elevene hvordan oljen er lagret i en egen tank i bagasjerommet som fører oljen ut til motoren via slanger festet under bilen. Inne i bilen forklarer han hvordan han enkelt bytter mellom diesel og frityrolje med en liten bryter på siden av rattet. – Etter dette kan man kjøre som normalt.

Markus regner kjapt ut at han erstatter rundt 1000 liter diesel i året ved å kjøre på frityrolje, og i løpet av 8 år har han spart over 140 000 kroner på drivstoff. – Det er selvfølgelig greit med noen kroner ekstra i lommeboka, i tillegg til at jeg minsker CO2-utslippet mitt – helt gratis!

_MG_3580  _MG_3596
Vi fikk være med Markus på MIX i Kabelvåg, hvor vi fikk hente 170 liter frityrolje som ellers ville vært søppel, før vi kjørte til filtreringsanlegget Wegge bruker.

– Før vi kan bruke oljen, må vi filtrere den, slik at det ikke kommer krydder og matrester i motoren. Det tar litt ekstra tid og man må tåle litt søl, men foreløpig virker Wegge fornøyd med løsningen. – Vi er tre stykker som deler et renseanlegg som rommer 1000 liter, og vi trenger bare å filtrere oljen mellom tre og fire ganger i året.

_MG_3621

Selv om bilen kan gå på miljøvennlig plantebasert olje, gjør de norske kalde forholdene det slik at motoren må varmes opp i fem minutter før man kan skru over på frityr.

– Det krever litt diesel, men det er absolutt ikke mye sett i den store sammenhengen.

Etter noen minutter på tur med elevene i Lofoten Watch skrur Markus bilen over til det plantebaserte drivstoffet

–  Sånn. Nå går den på frityrolje.

– Seriøst? Man merker jo ikke noen forskjell, sier en av elevene som fikk sitte på, som fornøyd kan nyte en miljøvennlig tur og lukten av pommes frites.

Skrevet av Kristian Dragsten og Frida Wattne Lindland
Bilder tatt av Emma Bjørgan Dalen
Reklamer

LEVE HAVET

Isen steiler i brutale formasjoner over det mørke havdypet. Temperaturene om vinteren er lite innbydende. Arktis er ved første øyekast et goldt isøde. Likevel, her lever isbjørn, hval, sel, hvalross, fugl, blekksprut, krepsdyr, muslinger og store fiskestammer. Et fantastisk rikt dyreliv. Men hvordan er det mulig å leve her? Iskanten rundt nordpolen er arena for en fengslende forestilling. Her virker de store kreftene sammen med med de aller minste byggeklossene. Sol, vind og havstømmer er avgjørende. De mikroskopiske aktørene er de viktigste. Disse skaper livsgrunnlaget. Det tilsynelatende ugjestmilde landskapet har verdens mest effektive biologiske produksjon.

Polområdene er begunstiget med mye godt høytrykksvær. Kaldt, men med mengder av sol. I sommerhalvåret skinner den døgnet rundt. Den døgnkontinuerlige energiinnstrømmingen gir optimale forhold for biologisk produksjon. Effektiviteten er enorm sammenlignet med den på lavere breddegrader, der det er mørkt om natta. Havet er åkeren, og ved iskanten er det selvgjødslene. Nordavinden er en av motorene som holder i gang omrøringen av vannmassene. Overflatevannet blåser bort, og gir plass for nytt, næringsrikt vann fra dypet. Næringsstoffer tilføres fra de store havstrømmene, rester av golfstrømmen og kanskje helt fra elvene i Sibir. Fotosyntesen produser mat og oksygen. Jo mer man lærer og forstår av prosessene, jo mer fascinert blir man. Kunnskap, forståelse og fascinasjon er avgjørende for vår evne til å handle.
Næringskjeden og rollene til aktørene i de ulike nivåene er kjent. Vi har drevet rovdrift på mange av dem. Silda og lodda har i perioder vært utsatt for stort trykk fra fiskeriet. Bestandene har stått i fare for å kollapse. Torsken har vært trua av intensivt trålefiske. Fangst på hvalross og isbjørn var til tider helt ute av kontroll. Bekymringsmeldinger om tilbakegang i bestandene kom allerede på slutten av attenhundretallet.
Gejennom kunnskap og diplomati har vi i dag god forvaltning av dyrelivet. Torskestammen er på sitt aller beste, og de store hvalene sees stadig oftere rundt Svalbard. Men – jorda blir stadig varmere og iskanten reduseres. Issmeltinga fører ikke bare til økt havnivå, men også begrensede arealer for den utrolige biologiske fabrikken. Kunnskap og diplomati har berget hvalen og torsken. Nå må kunnskap også på dette punktet gi grunnlag for å ta de riktige politiske valgene. Vi har ingen tid å miste. Leve havet.

20131031-225616.jpg

Kort om valg og ville dyr

fugloya123bw

Langt mot nord, nesten helt på toppen av den nordlige halvkula, finnes et forbløffende land. Her er landskapene hemningsløse og kystlinjene løpske. Tindene er høyere enn spetakkelet fra fuglefjella, bølgene kan skumme av ubehersket fiskevak. Lufta er kald, men golfstrømmen varm. Jordskorpa ligger som fjellkjeder, daler og vidder innover landet, fargelagt av breer, elver, vann, og skoger uten ende. Landet bugner av fantastiske naturressurser. Fosser, vann, skog, mineraler, petroleum, matjord, fisk og vilt. Den aller viktigste naturressursen er en art i den sistnevnte gruppa.

Mennesket er en svært tilpasningsdyktig dyreart. Ingen andre kan trives i så vidt forskjellige miljøer. Ørken, kyst, storby, steppe, jungel. Med hender og hode utnyttes et bredt spekter av de andre nevnte ressursene – selv i arktiske strøk. Forskerne mener at tilpasningsdyktigheten, sammen med evner til kommunikasjon, samarbeid, og empati, er avgjørende for artens evolusjonsmessige suksess og nåværende plassering øverst i næringskjeden. Dessverre ser det ut til at disse evnene nå tas lite i bruk. Rovdrift på ressursene har ført til tap av biologisk mangfold, globale temperaturendringer og ødeleggelse av eget ressursgrunnlag. Ustanselig vekst og brenning av fossile energikilder er ikke bare ugunstig for nusselige isbjørner og neshorn, men også for egen art. I evolusjonens hete spill greier de mest tilpasningsdyktige artene seg best. En levemåte som reflekterer langsiktighet er en forutsetning for levedyktighet, og som alle andre i naturen, kommer vi ikke utenom dette.

Det er på tide at vi tar i bruk tilpasningsdyktigheten igjen, og omstiller oss til bærekraftig bruk av ressurser og fornybare energikilder. Et par samfunnsmessige omveltninger må til, men heldigvis har vi fortrinnet «samarbeidsevne», som kan benyttes på tvers av landegrenser og grupperinger. I denne prosessen er den viktigste naturressursen ikke petroleum, men våre egne hoder og hender. Med dem evner vi å utvikle stadig nye metoder for bærekraftig ressursutnytting.

Det nevnte hodet fås heller ikke uten fri vilje, og mulighet til å velge langsiktig ansvarlighet, framfor kortsiktig egoisme. I landet på toppen av kloden har vi et utrolig system for valg, der alle artsfrender får være med og bestemme framtida – demokrati. Miljøsaken har vært høyt på dagsorden dette valget, og det er fantastisk. Og vi skal slett ikke «tilbake til naturen». Vi er en del av den, det har vi vært fra lenge før vi bodde i huler, og det kommer vi til å være i overskuelig framtid. Derfor, bruk stemmeretten, og stem som et villdyr. Godt valg!

– Anna

vardebrenning61bw

NHO om norsk levestandard

Like etter at innlegget ”Tid for SALG” ble postet i går, kom jeg over en artikkel på aftenposten.no som i stor grad tok for seg nettopp det mitt innlegg handlet om; nemlig forbruksveksten. Aftenposten siterer NHO med følgende fra et politikkdokument til årskonferansen: «Samtidig vil et norsk lavutslippssamfunn (…) kreve endringer i (…), energiforsyning, industri og levestandardutvikling. Ut fra bæreevnen til jordens økosystemer er det vanskelig å se at vi kan fortsette med en årlig levestandardforbedring på 2-3 prosent med tilhørende forbruksvekst uten forbruksendringer og teknologisprang». Samtidig ønsker ikke NHO å legge bremser på det generelle forbruket, og Aftenposten skriver at NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier det dreier seg om vårt energiforbruk – ikke om det generelle forbruket. På hvilken måte går det an å forsvare denne uttalelsen med tanke på hvor energikrevende forbruksindustrien er? Det er helt klart at det må jobbes med å en mer effektiv ressursbruk, men det er vel så viktig at den enkelte har et bevisst forhold til sitt eget forbruk. At vi må endre forbrukersamfunnet og hvilke grep som må gjøres for å endre forbruksmentaliteten virker det som folk kvier seg for å ta.

Les for øvrig hele artikkelen på http://www.aftenposten.no/okonomi/Naringslivet-er-bekymret-for-hoy-norsk-levestandard-7086969.html

– Susanne

Folkemøte om oljeboring

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell innledet folkemøtet

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell møtte full sal da folkemøtet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ble holdt på folkehøgskolen i Kabelvåg i dag. Han holdt en aktuell innledning om orkanen Sandy og ekstremvær som følge av menneskelig utslipp av klimagasser, og videre om vern av naturen i Lofoten og oljeboring.

I pausen fikk Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja en god oppsving i medlemsmassen, med mange nye innmeldinger. Også miljøvernministeren selv lot seg verve.

Susanne vervet Solhjell til Folkeaksjonen

Etter pausen ble det mulighet for spørsmål til ministeren, og forsamlingen stilte ham til veggs i ulike miljøsaker. Satsing på alternativer til oljeindustri i regionen, kombinasjonen av kraftproduksjon og verdensarvstatus og hvordan oljeboring langs resten av kysten kan forsvares, var temaer som ble tatt opp. Solhjell ga både noen gode og noen mindre konkrete svar. Engasjement fra salen manglet ikke. Ministeren la vekt på hvor viktig engasjement fra unge var i forrige seier i kampen om oljeboring i LoVeSe, og med kveldens oppmøte bidro møtet forhåpentligvis til fornyet engasjement.