Odd Arne Sandberg: – Må sette ned foten for oljeindustrien

Som elever på Lofoten Folkehøgskole kjenner vi Odd Arne Sandberg best som friluftslærer. Han har mange meninger, og vil gjerne dele dem. Bare gjennom det første halvåret på skolen har vi forstått hvor stort hans engasjement er og hvor mye et bærekraftig lofotfiske betyr for han. Denne høsten ble Odd Arne valgt som ny leder for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og vi ville derfor stille han noen spørsmål.

IMG_1658
(Odd Arne Sandberg blir som oftest sett smilende, men han har også en alvorlig side ved seg)

 

For å starte med litt enkel bakgrunnsinfo om Odd Arne så er han 57 år gammel, født i Svolvær, bosatt i Kabelvåg og aktiv politiker for SV. Han har tidligere jobbet som kystskipper og fisker, men jobber nå som lærer ved Lofoten Folkehøgskole.

Selv kan han fortelle at han hadde en aktiv barndom i Lofot-naturen, både på fjellet, i marka og på sjøen. Han forteller at han gjennom sin jobb som fisker og et aktivt friluftsliv har fått respekt for fiskeryrket og forståelse for bærekraftig høsting av havet og naturen. Med dette kom også det generelle miljøvern-engasjementet.

Når vi spør han hvor lenge han har vært aktiv miljøverner, kommer merittene på løpende bånd. Siden han selv gikk ut av videregående har han vært med på Nei til oljeboring nord for 62. breddegrad (1975), Kampen mot Alta-utbyggingen (1979) og Nei til atomkraft i Barseback i Sverige. Siden den gang har det handlet mye om olje, og i 2006 ble “Lofot-aksjonen” dannet. “Lofot-aksjonen” viste motstand mot det økte presset for åpning av oljefelt i Lofoten, Vesterålen og Senja. To år senere slo de seg sammen med “Vesteråls-aksjonen” og dannet Folkeaksjonen Lofoten, Vesterålen og Senja.

Selv ble Odd Arne valgt inn som styremedlem i 2009, og har sittet der siden den gang. Folkeaksjonen har med årene fått svært god oppslutning og har vokst seg store nok til å kunne påvirke politikken på Stortinget.

– Med den økte oppslutningen, øker også motivasjonen for arbeidet mot en konsekvensutredning og for et varig vern i Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Sandberg. For oss er dette kampen for et rent hav, bevaring av fiskeressurser og en bærekraftig framtid, legger han til.

Når han får spørsmål på hvilken utvikling vi bør se for oss i Lofoten er svaret ganske klart;
– Lofoten trenger nye arbeidsplasser. Og med det kommer oljeindustrien med lovnader om tusenvis av arbeidsplasser. Jeg tenker at det finnes andre muligheter. Blant annet utvikling i eksisterende næringsliv, fiskeri, turisme, og alternative energikilder som for eksempel bølgekraft. En annen måte å utnytte havressurser på er gjennom bioprospektering, som gjør at man kan finne ressurser som kan brukes i medisiner og andre ting. Et stempel som en oljefri og bærekraftig region kan øke verdiene fra Lofoten. Merkevaren Lofoten vil få større verdi, både nasjonalt og internasjonalt, dersom det blir klarhet i at det ikke kommer til å utvinnes olje i området.

– Du kan være enig i at oljen har hatt stor betydning for norsk økonomi i lang tid, men hva tenker du om oljens økonomiske betydning i dag?
– Det er ingen tvil om at det har betydd mye for norsk økonomi. I dag er kostbarheten i industrien så stor at man kan stille spørsmål ved lønnsomheten, blant annet i lyset av Goliat-saken. Myndighetene kommer med uklare tall, og det viser seg i størst grad at det mest sannsynlig ikke er lønnsomt i det hele tatt. For meg er det nok til å kunne legge vekk prosjektet.

– Hvorfor tror du regjeringen vil klamre seg fast til denne typen investeringer, hvis det ikke er lønnsomt?
– Det tror jeg er fordi oljeindustrien står veldig sterkt i norsk politikk og i norsk økonomi fortsatt. Oljeselskapene vil alltid være interessert i å ha prosjekter framover i tid. Med en gang de mister prosjekter framover i tid, så mister de aksjeverdien. Lønnsomheten i et selskap vil falle hvis man ikke har noen prosjekter å jobbe mot. Jeg leste nylig en artikkel i Aftenbladet hvor Statoil uttrykte sin glede ovenfor åpningen av Casberg-feltet utenfor Honningsvåg. I samme intervju sier de at de ikke har noen klare prosjekter å jobbe med etter dette. Dette kan blant annet være en av grunnene til at de er så “på” for å få åpnet oljefelt i Lofoten.

– Hvordan har holdningene endret seg til saken deres de siste årene?
– For vår del har holdningene blitt bedre. Alle kommunene i Lofoten har snudd fra å være positive til oljeutvinning til nå si nei til oljeutvinning. Det gjelder både konsekvensutredning og generell virksomhet.
Også i rikspolitikken har ting endret seg. Man kan se store bevegelser i Arbeiderpartiet, der hvor ungdomspartiet har stått på for vår sak. Man kan også se små bevegelser i Høyre.

– Er det sannsynlig at Ap i løpet av de nærmeste årene vil si nei til oljeboring i Lofoten?
– Arbeiderpartiet gikk på en valgsmell denne høsten. En av de største smellene fikk de her i LoVeSe. Det er et klart signal om at folk ikke ønsker oljepolitikken til Ap. Hvis Ap skal nå gjennom hos befolkningen, er de nødt til å endre politikk på blant annet dette området. De må stå fram som et moderne parti som tar miljøet og klimaet på alvor. Å ta et godt standpunkt for klima og miljø vil heller ikke stride mot den sosialøknomiske politikken som ligger til grunn hos dem. Det hadde vært helt fantastisk hvis vi hadde fått snudd Arbeiderpartiet, da hadde vi også fått snudd stortingsflertallet.

– Hvordan er samarbeidet med andre organisasjoner?
– Vi samarbeider mye med Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Vi samarbeider mye med de praktiske oppgavene i organisasjonene, men vi samarbeider også politisk. Dette har hjulpet saken vår mye med tanke på markedsføring. Det et bredt engasjement og det har veldig stor betydning for oss.

Også folk som ikke nødvendigvis har tilknytning til Lofoten støtter oss i denne saken. Det går ann å tenke at dette handler mye om mat. Folk ser at det kan være en næringskonflikt mellom olje og fiskeri, hvor det ene kan true det andre i stor grad.

Det mest alvorlige som kan skje er selvfølgelig oljeutslipp, men det er også en arealkonflikt. Samtidig har folk åpnet øynene for klimautslipp, og de forstår at vi må la mye olje ligge for å nå klimamålene.

– Hvordan ser drømmen din om Lofoten ut?
– Jeg tror på et Lofoten som vil ta et tungt miljøansvar og sette foten ned for oljeindustrien. Jeg ser for meg en levende fiskerinæring, uten trusler fra oljeutvinning. Det krever selvfølgelig et varig vern mot oljeutvinning. Det vil gi positiv effekt for hele regionen.

Hvordan ser 2018 ut for Folkeaksjonen?
– Dette vil bli et mellomår for oss. Det er først og fremst valgår vi jobber mest mot. Arbeiderpartiet har neste landsmøte i 2019, og da skal vi være der. Vi vil bruke tiden på å opprettholde interessen hos medlemmene våre, reise rundt til andre organisasjoner og promotere saken vår, og generelt mediestrategisk. Det nærmer seg også et tiårs-jubileum for Folkeaksjonen i 2019, som vi vil sette litt fokus på.
Allikevel skal vi holde øynene åpne. Den forrige regjeringsavtalen gikk ut ved valget, og det er ingen klar plan på hva stortinget kan finne på å vedta i løpet neste år. Dersom det skulle skje noe med tanke på oljefelt utenfor her, så har vi muskler nok til til å kunne lage liv og røre.
Et kort vi ikke har spilt ut enda er det internasjonale kortet. Det er høyst sannsynlig at verdenssamfunnet vil støtte oss hvis vi belyser situasjonen for matproduksjonen og de øvrige klimautslippene. Det vil ikke sette den norske stat i et godt lys.

 

Vi i Lofoten Watch er stolte av å ha Odd Arne som lærer på vår folkehøgskole, og ønsker han masse lykke til som leder i Folkeaksjonen Lofoten, Vesterålen, og Senja!

 

Skrevet av Emma Bjørgan og Kristian Dragsten

Reklamer

24 juletips fra Lofoten Watch

Hele desember har gjengen i Lofoten Watch delt sine tips for en mer miljøvennlig jul på Instagram. Fikk du det ikke med deg? Ikke fortvil, for her kommer alle tipsene en gang til.

1.DESEMBER🎄✨
Gi bruktgaver! Har du en bror eller søster som alltid stjeler den fete gensern din, eller en venn som sikler etter de røde skoen du aldri bruker? Pakk det inn og du har en gave de garantert vil like! Ellers finnes det diverse bruktkjeder som definitivt har det du trenger. Eksempelvis appen «Tise» laget av Jenny Skavlan, og bruktbutikken Fretex. Flere eksempler er linket under.

IMG_6433

https://www.finn.no
https://m.ebay.com/?_mwBanner=1
https://www.etsy.com

2. DESEMBER
Dagens miljøtips er en miljøvennlige gave til hjemmet! GuppyFriend er en vaskepose som samler opp fiber og mikroplast fra klærne dine når du vasker dem – så slipper det å havne i havet! Du får den hos Kid Interiør🍀🌊🐳

IMG_6435

3. DESEMBER
Har du lyst på nye klær til jul? Arranger byttekveld med gode venner, spar lommeboka og miljøet. Dykk ned i klesskapet og finn fram klær og skatter som andre kan sette pris på.

IMG_6436

4. DESEMBER
La årets julegave bli helt uforglemmelig ved å gi bort en opplevelse! Dra på hyttetur med en vennegjeng, ta med lillebror på kino, bestevenninna di på konsert, eller familien på skitur, bålkos og nordlysjakt i marka!🔥🌭⛷

IMG_6437

5. DESEMBER
Handler du gaver til jul? Unngå de store kjedene og handle lokalt! Gå innom gårdsbutikkene og landhandleriene og handle økologiske og lokale varer. Dermed kan du gi bort både mer miljøvennlige og personlige gaver som ikke alle har.

IMG_6438

6. DESEMBER
Når du er ute på tur er det viktig å å kle seg riktig i forhold til været, men også viktig å kle seg riktig i forhold til miljøet. På denne nettsiden får du tips til hvordan du kan kle deg så miljøvennlig som mulig!
https://www.framtiden.no/gronne-tips/klar/slik-kler-du-deg-miljovennlig-pa-tur.html

IMG_6439

7. DESEMBER
Gjør som Caroline og erstatt engangsprodukter som matpapir med denne gjenbrukbare sandwich wrapen! Du kan også lage det selv ved å smøre inn en tøybit med bivoks.

Sjekk det ut:
https://www.beeorganic.no/products/bees-wrap-matpapir-3pkstor-kologisk 
https://www.onyalife.com/product/sandwich-wrap/

8. DESEMBER
Handler du ofte ferdig laga mat? Hva med å lage mat fra bunnen av i stedet? Det er både gøyere og kanskje også mer sosialt, samt at man kan bestemme alle ingrediensene helt selv, uten å ta hensyns til ferdigpakkenes ymse ingredienser. Et ekstra pluss er at man sparer miljøet, og at det smaker supergodt!

IMG_6443

9. DESEMBER
Selvom det ofte kan gå litt fort i svingene og være litt stressende i juletida skal ikke det være noe hinder for å velge litt mer miljøvennlige produkter. Svanemerket finner man på alt fra kroppssåpe til skrivebøker og viser deg enkelt hvilke produkter som er et mer miljøvennlig alternativ hvor alle ledd i produksjon, frakt og avfallshåndtering er vurdert og tatt i betraktning!


Les mer om svanemerket her:
http://www.svanemerket.no/produkter/

10. DESEMBER
Gi gaver som varmer og strikk gaver til de du er glad i! Norsk ull er gull, og å benytte seg av den for å lage et par votter til mor og far er enda bedre!
Her er 3 gode grunner til å gi gaver man har strikket selv:
1. Norsk ull er verdens beste – ihvertfall med tanke på dyrevelferd, bærekraftighet og klima.
2. Det er billig! – Et garnnøste koster ikke allverden, og man kan spare MYE penger på å lage votter selv framfor å kjøpe ferdige.
3. Man må bruke tid på det – Vanligvis vil dette være negativt, men når det kommer til strikking så er det slik at jo lenger tid man bruker, jo mer kjærlighet er det i arbeidet. DET er gaver som varmer❤️❤️❤️

IMG_6178

11. DESEMBER
No byrja den kalde gode tida, og det betyr ofte julekos og julegåver. Vårt tips til dokke er å pakke miljøvennlig. Istadan for å bruke kroner på å kjøpe innpakningspapir, bruk heller gamle aviser eller liknande til å pakke inn gåvene du gir bort i jul. Berre husk å  velg ei hyggelig nyhende 😉

IMG_6446

12. DESEMBER
Har du mange tomflasker liggende? Pant dem da vel! Viste du at Norge er blant de landene som er best til å pante flasker. Men fortsatt blir ifølge infintum 150 000 000 flasker i året ikke pantet noe som tilsvarer 30 flasker per nordmann! Hjelp oss med å senke dette tallet og spar både penger og miljøet. PS, husk at glassflasker uten pant skal sorteres som glass- og metallemballasje.

IMG_6447

Les mer på Infinitum sin side:
http://infinitum.no

13. DESEMBER
I dag er det 13. Desember og St. Lucia-dagen! Både i dag og ellers i jula er det viktig å ha det koselig rundt seg, og hva er vel koseligere enn levende lys? Husk at levende lys kan kutte noen kroner fra strømregninga, men at det også er viktig å kjøpe miljøvennlige stearinlys! Her er svanemerket et godt tips til hva du kan se etter, tenn et lys i kveld med god samvittighet.

IMG_6448

14. DESEMBER
Nordmenns forbruk går helt bananas i juletida, men det er ikke nødvendig å la se påvirke av det grusomme kjøpehysteriet. Et flott alternativ til å kjøpe noe nytt kan være å redesigne noen gamle klær eller tekstiler. Jenta på bildet tok et par gamle gardiner og lagde fine scrungie-hårstrikker av dem. En annen mulighet er å grave litt i familiens skap og finne gamle kjoler og skjorter som man kan sy om til nye personlige plagg. Her er det bare å la kreativiteten løpe fritt!

IMG_6449

15. DESEMBER
I dag er det 15. Desember, dagen Lofoten Folkehøyskole tar juleferie! Gjør som gjengen fra skolen og velg tog fremfor fly for å kutte utslippene litt. Rundt juletider øker trafikken i landet betydelig, noe som går hardt ut over miljøet. Sjekk NSB sin miljøkalkulator og se hvor mye du sparer ved å ta tog; til sammen kan vi spare mye!

IMG_6450

https://www.nsb.no/om-nsb/nsb-og-miljo/Miljøkalkulator

16. DESEMBER
I luke nummer 16 skjuler det seg et tips om kortreist julemat!🐷Hva med å ta deg en tur innom din lokale slakter eller bonde? Da sikrer du deg at ribba faktisk er ribbe, samtidig som du støtter opp om lokale bedrifter, god dyrevelferd og miljøet!

IMG_6451

17. DESEMBER
Visste du at 2/3 av et klesplagg sitt fotavtrykk skjer under klesvasken? Stoffene som skilles ut av både plagget og vaskemiddelet kan være skadelige for både natur og helse. Spesielt havet og dyrelivet der blir hardt rammet ved at stoffet vanskelig brytes ned.

For å unngå dette er det viktig å bruke milde vaskemidler i begrensa mengder. Såpenøtter er en annen løsning. Disse nøttene inneholder stoff som virker som såpe når det kommer i kontakt med varmt vann; et helt naturlig produkt.

IMG_6452

18. DESEMBER
I dag anbefaler vi å velge miljøvennlige alternativer slik som bambus tannbørster. Hvert eneste år kaster vi i Norge alene hele 15 millioner tannbørster av hardplast. Hvorfor ikke gjøre noe med dette ved å bruke tannbørster av økologisk bambus. Da kan håndtaket på tannbørsten graves ned, brennes eller kastes rett i komposten og det vil ta omlag 6 mnd. før tannbørsten har blitt helt brutt ned og blitt en del av jorden igjen. En nyttig julegave til den som har alt! Skånsom mot tennene og skånsom mot miljøet.

IMG_6453

Les mer på:
pussmedbambus.no

19. DESEMBER
Det er bare fem dager igjen til jul! Mangler du fortsatt noen gaver? Let i bokhyllen etter bøker du har lest eller ikke trenger lenger, pakk dem inn og gi dem bort i julegave! En miljøvennlig og mer personlig gave til en du er glad i❤️

20. DESEMBER
Om du ikke er ferdig med å handle inn gaver så kan du for eksempel lage konfekt, sukkertøy eller andre ting som kan spises. Om du gjør dette rett er det både miljøvennlig og veldig godt! Her kan du finne mange forskjellige oppskrifter: http://www.detsoteliv.no/recipes/31

21. DESEMBER
Julen nærmer seg med stormskritt. Den tiden som er den mest gavmilde tiden i løpet året. Frelsesarmeen samler inn både penger og gaver, som skal gies bort til fattige. Dette er det mest gavmilde man kan gjøre i året.
Så det skader ikke å gi litt til noen som trenger det.
https://gi.frelsesarmeen.no/

22. DESEMBER
Om du ikke har pynta ferdig til jul får du et tips til julepynten her! Hvorfor kjøpe inn masse ny pynt når man bare kan bruke det man har rundt seg? Finn en dorull, tegn på et ansikt, lim på en kongle eller to, lag en lue av noen gamle klær eller stoffer du har liggende og vipps så har du en kjempefin dorullnisse! Kun kreativiteten setter grenser for hvordan pynt du kan lage!

IMG_6457

23. DESEMBER
Bruk restene av julematen! I jula skal man gjennom flere middager med kjente og kjære. Man lager ofte mat nok til flere enn de som sitter rundt bordet og man ender gjerne opp med en del til overs. Det er helt greit, men ikke kast ribberester, pinnekjøttrester, juletorsk eller lutefisk som ligger igjen! Bruk de til flere nye måltider, eller lag en helt ny og spennende rett!
For eksempel kan man ta tynne skiver ribbe, rødkål, epleskiver, små sylteagurker og grov sennep i et hamburgerbrød, og vipps så har du en nydelig ribbeburger.(Hentet fra nrk.no)
Kjempeenkelt og godt, men ikke minst bærekraftig.

IMG_6404

Les mer om bruk av rester på:
https://www.matprat.no/julemat/rester-av-julemat/
https://www.nrk.no/mat/slik-kan-du-bruke-restene-av-julematen-1.12106855

24. DESEMBER
Vi i Lofoten Watch ønsker dere en riktig god jul! I dag er en festens dag og tiden for å kose seg med god mat og godt selskap. Imidlertid håper vi at dere husker å resirkulere alt gavepapiret som åpnes i dag. Mye papir og sløyfer er fullt mulig å bruke om igjen. Da sparer du både energi og penger. Om papiret skal kastes er det viktig å huske at mesteparten av julepapir og annet gavepapir som selges i dag er av en kvalitet som gjør at det ikke kan gjenvinnes sammen med annet papir. Glansfullt gavepapir sorteres de fleste steder som restavfall, mens gråpapir eller kraftpapir sorteres i papiravfall. Søppelordningen varierer fra kommune til kommune. Sjekk www.sortere.no om du er usikker på hvilken ordning som gjelder der du bor.

IMG_6459

 

God jul!

Med naturen som spiskammer

I valgfaget “det ville kjøkken” har elevene fra Lofoten folkehøgskole fått lære om hvordan man lett kan ta nytte av naturen og nærmiljøet i matlaging. De har fått erfare hvor mye mat det er å hente både fra skogen og havet. I løpet av perioden har de plukket og smakt på skjell, tang, kråkeboller, bær, røtter og flere andre godsaker.

24201066_10208267760011791_1592137092_o

Odd Arne Sandberg er det ville kjøkkens lærer og guru. Han forteller at det ikke er realistisk å tenke at alle skal plukke og spise seg mett kun på det de finner i den lokale skogen eller fjæra. Dét er det ikke nok til når vi bor så tett som vi gjør. Imidlertid er det et supert alternativ å supplere måltidene med. Dessuten er det et bærekraftig alternativ til de industrielt produserte varene i butikken som i tillegg er veldig økonomisk. Odd Arne sier selv at han spiser litt av det han sanker hele tiden, her og der. Man kan for eksempel bruke litt tørket tang i brødbaksten eller som krydder i annet, man kan bruke ugress som salat og tørkede bær er supre som godteri.

Elevene har også fått erfaring med ulike typer mat de kan lage av det de finner i naturen. De fikk blant annet prøvd seg på å lage snaps med sisselrot og lærgodteri av tørket frukt. Sistnevnte erfarte elvene at var veldig godt og godteriet forsvant i en fei. De fikk i tillegg kokt blåskjell og hjerteskjell og noen få prøvde seg på å spise kråkeboller. I det store og det hele har elevene fått en rekke forskjellige erfaringer som de kan ta med seg videre.

24139351_10208267762091843_1867942963_o 24139033_10208267760531804_634195601_o

At naturens spiskammer byr på store mengder deilige bær og sopper om høsten er noe mange vet og benytter seg av. Og her i Norge har vi lenge nytt godt av det  suverene mangfoldet av fisk som finnes langs kysten. Det mange derimot ikke innser er at havet og fjæra også er en fantastisk grønnsakshage. Det finnes mange forskjellige sorter tang og tare, og elevene har lært å identifisere et knippe vanlige typer. Wilma Wågelöf forteller at hun har lært å skille mellom saualger, spiraltang, blæretang, grisetang og sagtang. I tillegg har de lært hvordan man kan tørke tangen og bruke den i for eksempel brødbakst, eller hvordan man kan grille den i ovnen så det blir crispy tangchips. Ikke bare kan tang være en smakfull delikatesse, det er også noe av det sunneste du kan spise. Visste du at tang inneholder minst ti ganger så mye mineralstoff som planter på land?

Når hun blir spurt om hva hun sitter igjen med etter denne valgfagsperioden svarer Wilma at hun virkelig har fått øynene opp for alle mulighetene som finnes i hennes egen bakhage. Hun tror absolutt at hun kommer til å bruke det hun har lært videre både fordi det er et enestående bærekraftig alternativ, men også fordi det er gøy! I tillegg er det noe veldig avslappende med å vasse i fjæra på leten etter skjell og alger, eller å plukke blåbær i skogens busker.

 

Skrevet av Juni Akselberg og Andreas Sedin

Tradisjonsrik og bærekraftig mat

– I dag skal vi lage klippfiskpudding, sier lærer Erlaug Benjaminsen.

«Æsj» ville nok de fleste tenkt, men elevene på valgfaget «bærekraftig mat» bretter opp ermene og gjør seg klare for nok en arbeidsøkt på kjøkkenet.

IMG_0184

På elevenes skolekjøkken har er det nå klart for en dag med tradisjonsmat og nye smaker. Her skal elevene få innblikk i og få prøve seg på gode gammeldagse oppskrifter fra Nord-Norge. Hovedmålet er å lage god mat, som mange verken har smakt eller hørt om før.

– Jeg liker veldig godt å lage mat. Spesielt når man får være med å lage noe man aldri har lagd før, sier Åsmund Belsaas som har fått ansvaret for å lage flatbrød til dagens måltid.

IMG_0231

Hva har dere lagd så langt i valgfaget?

– Vi har lagd alt fra lefser, boller, fiskekaker, hvalkjøttkaker, til vanlige kjøttkaker og sennepsglasert laks. Det sistnevnte var sykt godt. Også har vi lært å filletere fisk, forklarer Sveinar Lunde Soldal.

– Det er gøy å lage mat, men oppvasken kan også være en ganske morsom oppgave å få, sier Sveinar lurt før han smører såpeskum i ansiktet til Åsmund.

IMG_0282

En travel lærer som er meget opptatt med å lære elevene, er ikke lett å få komme i prat med, men innimellom fikk vi noen små øyeblikk til å stille noen spørsmål.

– Vi lager tradisjonsrik mat. Blant annet er klippfisk en av de rettene som bærer mest preg av det tradisjonelle Nord-Norske kjøkkenet, sier lærer Erlaug.

Vil det si at tradisjonsmat er mer bærekraftig enn den maten vi spiser i dag?

– Ikke nødvendigvis. Det som utgjør den største forskjellen handler mest om hvordan man bruker maten. Før i tiden var de flinkere med å bruke rester og ikke kaste vekk mat. Restene fra en torskemiddag kan for eksempel bli en god fiskegrateng. Samtidig bruker vi mest mulig økologiske produkter og mat som gir mye næring.

I dag står også forøvrig fiskegrateng og sildesuppe på menyen. Er det noe spesielt med disse rettene?

– Sild har betydd mye for folk lang kysten. Sild har i alle tider hatt stor betydning for det nord-norske kosthold, da det ikke var så mye kjøtt tilgjengelig.

Mens vi snakker med Erlaug, kommer spørsmålene flyvende inn fra siden.

– De er veldig flinke. Engasjementet er stort og alle står på.

IMG_0200.jpg

Er det vanskelig?

– Nei, hvis man følger oppskriften. Men det kan jo selvfølgelig bli en utfordring med selve fremgangsmåten. Vi skal spise maten når vi er ferdig, så motivasjonen er på topp, sier Eline Flora Ynonán-Bømark.

Når maten begynner å bli ferdig, dekker elevene spisebordene og gjør seg klar til å smake på det de har laget selv.

Hva synes du om maten i dag? Svarte klippfisken til forventningene?

– Klippfisken er nok ikke en av de største favorittene så langt i dette valgfaget, men det var interessant å smake. Heldigvis er det så mye annen god mat her, så man får kose seg uansett hvilken smak man har. Det er veldig gøy å lage noe selv, og maten smaker enda bedre når man selv har gjort en innsats, sier Sølve Stoknes som godt kunne tenkt seg å lage flere tradisjonsretter fra det nord-norske kjøkkenet.

IMG_0343

 

Skrevet av Kristian Dragsten

Klopp till you drop!

Mange populære turområder i dag preges av slitasje. Særlig i våte områder kan stiene fort gå ut i alle retninger, bli gjørmete og vanskelig å gå på. I tillegg preges artsmangfoldet rundt stiene; man ser at sjeldne vekster og insekter gradvis havner på Artsdatabanken sin rødliste over truede arter.

Kabelvågmarka er intet unntak og slitne stier som deler seg i flere er ikke uvanlig. Gjennom valgfaget «Klopping» har elever ved Lofoten folkehøyskole kloppet en strekning på ca. 500 meter inn til Prestvannet. Den tidligere våte strekningen inn til demningen er nå erstattet med solide planker som slynger seg innover i terrenget.

Her ser man litt av stykket som er blitt kloppet! Foto: Peder Pedersen

Klopping er et vanlig inngrep i naturen som langsiktig skal bidra til mindre slitasje og mer tilgjengelige turområder. Ved å kloppe holder man seg ikke bare tørrskodd, men man unngår også vegetasjonslitasje. Klopping gjør det lettere for folk å komme seg inn i marka og flere kan få sjansen til å oppleve naturen på nært hold.

Det finnes utallige måter og materialer for klopping. Noen steder er det naturlig å bruke stein, andre steder passer treverk bedre. Mest bærekraftig er det å bruke materialer som allerede finnes i naturen, som steiner eller kjerneved. Spesielt kjerneveden i furu og eik egner seg godt til klopping. Kjerneveden har god og naturlig holdbarhet og vil dermed ikke råtne. Dette gjør at man ikke får farlige stoffer ut i naturen som for eksempel arsen og krom, som man ofte finner i trykkimpregnert treverk. Skolen fikk sponset materiale og måtte nøye seg med trykkimpregnerte planker. Sett bort ifra de potensielle miljøgiftene er disse veldig bærekraftige og vil normalt holde i 10 år.

Godt humør i gjengen som sto bak kloppingen! Foto: Peder Pedersen

Foto: Peder Pedersen

 

– Rannveig og Sigrun

Fisk og Fangst

Foran brygga står folkehøgskolens egen fiskebåt “Hagbart”, en gammel nordlandsbåt i tre. Elevene på valgfaget fisk og fangst gjør seg klare med hver sin redningsvest, før de hjelper til å laste båten med utstyret de trenger. Båten med seks elever og lærer Ole Roger Jespersen kjører ut i tåka, for å trekke opp garnene de har satt ut, og håper på å få fisk for første gang i løpet av valgfagsperioden. De bytter på å ro og å styre båten som for det meste kjører på bensinmotor når de skal komme seg fra a til b. I løpet av dagene elevene har Fisk og Fangst lærer de hvordan man fanger, bløgger, sløyer og tilbereder fisken, i tillegg til andre nyttige sjømannskunnskaper knyttet til båt og knuter. Her får dei virkelig oppleve det “å hente” maten frå sjøen til det står ferdig på middagsbordet med poteter og saus til. I båten jobber elevene spente med å trekke opp garnet, som viser seg å være fylt med alt frå krabber, kveite, torsk og til og med rognekjeks kan finne dukke opp. “Denne var svær”! Sier en begeistret Rebecca Lind-Ellefsen i det de drar opp en torsk. Bergenser Per Christian Waje-Andreassen lurer på om det ikke finnes ordentlig fisk i Danmark etter å tatt en rask titt på torsken.

ytugilhoøjp.png pcc

På kaia mellom Kabelvåg og Svolvær venter den andre gruppa med elever spent i det båten kjører inn. Nå er endelig deres tur til å ta fatt sjømannslivet.

vghjkl

Fangsten blir dratt opp og mens båten kjører ut for å trekke opp de resterende garnene, må elevene på land rense garnet fri for fangsten. Etter mye krangling med sterke krabber og sleip fisk er garnet renset og klar til ny bruk.

rtyuikm

Hjemme på skolens egen brygge blir den andre fangsten rensket og båtens utstyr blir ryddet inn i båthuset. Elevene lærer også her hvordan de skal sløye fisken og skjære fileer av den, slik at de enkelt kan fryses ned og nytes til lunsj uka etter.

Denne valgfagsperioden har temaet vært Lofoten Watch blant alle fagene, noe som betyr at de er preget av fokus på bærekraft og miljø. Ole Roger mener faget er relevant i forhold til Lofoten Watch fordi faget dreier seg om å skaffe mat som er lett tilgjengelig på en bærekraftig måte uten å ta i bruk så mye ressurser. Videre forteller han at det å spise mat som nærer seg på organismer det finnes en naturlig tilgang på også er fornybart, og det blir ikke tatt i bruk ressurser som vi for eksempel kunne ha spist selv eller som skaper en overproduksjon. Herunder referer han som eksmpel til produksjonen av oppdrettslaks.

rtyuhjnbm

Dere brukte fisk som agn i lina dere satt ut, mener du at dette også er bærekraftig?

-Ja dette er fisk av dårlig kvalitet som blir fryst ned og deretter gitt ut som agn, altså bruker vi ressurser som ellers ville ha blitt kastet fordi det er for dårlig til å selge som menneskemat.

Bensinmotoren de har tatt i bruk har vært for å få logistikken til å gå opp med en gruppe på 12 elever fremfor en ideell gruppe på seks. De har brukt rundt 5 liter bensin i løpet av perioden, noe Ole Roger poengterer at er en minimal mengde.

Elevene på fisk og fangst har trivdes godt under valgfagsperioden, de har fått et lite innblikk i fiskeryrket. Det har blitt gjort på en bærekraftig måte, noe elevene på Lofoten Folkehøgskole finner både interessant, morsomt og lærerikt!

 

Skrevet av Frida Wattne Lindland og Anna Gjerde Lied

«Nye» gamle sykler!

På utsiden av skolen Lofoten Folkehøgskole står det en rekke sykler i fargen grønn med “Lofoten Folkehøgskole” malt i gult på rammen. Dette er sykler som elever og gjester kan bruke hvis de ønsker. For eksempel når en trenger en svipptur innom Coop`en i Kabelvåg, eller når det blir for vanskelig å få haik inn til Svolvær. Den grønne fargen symboliserer at folkehøgskolen er en miljøbevisst og grønn skole,  noe vi er veldig stolte av! Men syklene dukket ikke opp på magisk vis. Gjennom flere år har sykkelverksted vært et valgfag på skolen. Gamle og ødelagte sykler blir fikset på, sånn at elevene år etter år kan bruke de når enn det måtte være. Sykkelverkstedet er ikke bare bra for skolen, men elevene får også erfaringer de kan ta med seg videre for en mer økonomisk og miljøvennlig hverdag.

Målet med dette valgfaget er at elevene kan lære noe som kan være nyttig for dem videre i livet og som de kan være stolte av å kunne. “I starten var alle syklene helt lost, vi ble bare fortalt “fiks”, også var vi i gang. Da var det bare å prøve seg fram”, sier eleven Eydis Tveiten. Etter noen uker med sykkelreparasjon er syklene blitt som nye. Alle elevene synes det er veldig gøy å se overgangen fra skrøpelige og gamle sykler til nye, bedre sykler som også fungerer. “Det er gøy å se at gammelt kan fikses, og å være litt handy liksom”, forteller Bård Tveiterås mens han skrur på en sykkel sammen med Vilde Millstein.

bårdsykkel   Sykkel-reparasjon..

– Det er hyggelig å samarbeide med de andre, og det skaper stor mestringsfølelse når syklene blir så fine, forteller Sunniva Bjørnbeth. Vi har lært veldig mye av å bare prøve oss fram. Man må bare skru litt her, og skru litt der liksom. Det hjelper også at Bård er veldig flink.

Litt om transporten i Lofoten

I Lofoten er tilbudet om kollektivtransport veldig dårlig og mange mennesker velger heller å kjøre bil fremfor å enten ta bussen eller sykle. Grunnen til dette er at bussen som går fra Å til Svolvær, går bare en gang i timen og det er ikke alltid den går. Menneskene her er helt avhengig av bilen sin og det med god grunn, men likevel så kunne kommunen satt i gang et bedre tiltak om å forbedre tilbudet om kollektivtransport.

Elevene som valgte Sykkelreparasjon har fått og funnet gamle sykler som de gjør om til nye sykler med et flott design. Disse syklene har bidratt til at de andre elevene og kommer ser seg rundt om i området og slipper å kjøre bil, dette er med på å bidra til at det ikke slippes ut mer CO2 enn nødvendig.

Hva skal til for å reparere en sykkel?

Det å reparere sykler er ikke bare enkelt. For å gjøre syklene klare til bruk må elevene gå gjennom en lang prosess. Det første elevene  gjør er å teste syklene de har fått inn. De tar syklene ute og ser etter feil, tester bremser og gir – generelt alt som er viktig. Etter at de har fått en oversikt over hva som feiler sykkelen lager de en liste over hva som må byttes ut og hva som må repareres. Deretter ser de om de har de delene de trenger, og hvis de mangler noen deler må de kjøpe det inn. Det å kjøpe inn deler kan ta litt tid, så i mellomtiden lakkeres og males syklene slik at de ser fine ut. Når alt er i orden setter de syklene sammen og legger på de siste detaljene slik at syklene ser strøkne ut. En stor del av operasjonen er også å gi syklene navn. Tradisjonelt har syklene blitt oppkalt etter fjell og steder i Lofoten, som for eksempel Varden, Løva og Kalle. Det siste de gjør er å teste syklene igjen for å se om alt er i orden.

Sykkel-reparasjonanne

Hva synes elevene om valgfaget «Sykkelreparasjon»?

I følge elevene er sykkelreparasjon et veldig fint og lærerikt fag, hvor man blir utfordret praksis innenfor kunst og reparasjon. Ved å ha dette valgfaget bidrar man til fellesskapet og det er alltid hyggelig. Mange av elevene sier at det er hyggelig å være en del av Sykkelreparasjonsgjengen, og man lærer hvordan en sykkel er bygd opp, og i tillegg hva man skal gjøre for å reparere den.

De sier også at de er veldig fornøyd med å se hvordan gamle sykler, kan bli til noe fint og at de kan si at «Den har jeg vært med på å lage». Man føler seg litt mer «handy» og man flykter litt fra hverdagen på grunn av at man blir værende i en slags sykkelreparasjons-boble.

Elevene får brukt sine ferdigheter innenfor maling, design og reparasjon når de er med på dette valgfaget.

Sykkel-reparahsjon

«Jeg valgte ikke sykkelreparasjon som et valgfag, sykkelreparasjon valgte meg»

– sitat Oscar Koss, elev ved Lofoten Folkehøgskole 2017/2018

Skrevet av Niels Pelabon, Adele Seip og Kaja Suniva Kirkefjord