Varig vern innen rekkevidde-

Lofoten Watch og menge elever på Lofoten Folkehøgskole hat gjennom de siste årene vært svært aktive i kampen for et oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja.

I dag er områdene midlertidig fredet  si gjeldende samarbeidsavtale mellom regjeringen og støttepartiene V og Krf.

Saken er igjen hyperaktuell. Til neste år er det nytt stortingsvalg, og igjen utsettes våre enormt produktive og svært sårbare havområder for press fra oljeindustrien.

Men de siste dagene gir god grunn til opptimisme for at kravet om et varig vern kan få gjennomslag også i Arbeiderpartiet. Dette vil helt klart være et viktig momentum i saken.

Forrige mandag vedtok med klart flertal Vågan kommune nei til en åpningsprosess gjennom en konsekvensutredning.

I helga har både Troms og Finmark fattet lignende vedtak , og tidligere i høst hat flere store LO forbund gjort det samme.

Denne utviklingen er en betydelig seier for alle som gjennom mange år har stått på for et levende hav og fortsatt rike fiskerier.

Lofotpostenskjermbilde-2016-11-29-10-03-12

Vårtur – sporløst seiltokt langs Nordlandskysten

Vi er halvveis i april. Påska er over og vårtegnene er tilstede selv om været fortsatt er surt og skisesongen er langt fra over. Dagene er lyse og lange igjen, ærfuglen er kommet på plass på holmen ved skolen for å starte hekkinga og skreien har akkurat vendt nesa hjemover til Barentshavet. Tiden er kommet for å legge ut på en siste tur før skoleåret er omme, en lengre seiltur langs Helgelandskysten med skolens fembøring Vågar, som har stått på museum hele vinteren. Med tidevannet rundt anklene og akkurat nok folk tilstede får vi gjort den klar for en ny sesong på sjøen.

16. april legger vi ut fra skolebrygga med skipskistene fulle av proviant og godt med fiskeutstyr. Vinden kommer fra nord og tar oss straka vegen over Vestfjorden til Måløya utenfor Nordskot i Steigen. På himmelen fins ikke en sky og nordlyset danser i sør mens sola fortsatt står lavt i nord. Litt av et skue der vi tilbringer natta i lyngen! Rundt om på øya finner vi mange bevis på gammel bosetting hvor man har drevet jordbruk og fiske. Litt oppe i en fjellside åpenbarer det seg en grotte hvor man en gang i tida prøvde å utvinne mineraler. I fjæra finner vi også tegn til liv, men dette er søppel som har drevet med strømmen fra land og fra båter og annen virksomhet til havs. Selv om vi liker forsøpling svært dårlig, ble vi veldig glade da vi fant en uåpnet brusboks fra Danmark! Det smakte godt etter all utforskinga.

_MG_1609

Slik drivsøppel, og særlig plast, i havet er et miljøproblem som har fått mer oppmerksomhet de siste årene, og det viser seg at skaden den påfører de marine økosystemene er større enn først antatt. Grunnen er at plast tar forferdelig lang tid å bryte helt ned og kan bli værende i økosystemene i mange hundre år. Særlig utsatt er havfugl som spiser plasten. Årlig dør et stort antall enten av kvelning, fordøyelsesproblemer eller forgiftning som følge av at de har spist plast. Dette bekymrer oss fordi mange havfuglbestander allerede er presset. Plasten brytes også ned over tid til mikropartikler som plankton får i seg, og konsentrasjonen av skadelige stoffer øker med nivåene i økosystemet. Vi frykter konsekvensene av 50 år med høyt forbruk av plast, et forbruk som fortsatt øker. Les mer om marint søppel på http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Forsopling-av-havet/ og delta på strandryddedagen9. mai! http://holdnorgerent.no/strandrydding/

Turen bærer videre sørover til Kjerringøy. Vinden har dreid og kommer nå fra sørvest, men det holder akkurat til at vi kan seile hele veien. Kjerringøy er en idyllisk halvøy helt nord i Bodø kommune hvor selveste Knut Hamsun fant inspirasjon til flere av sine bøker, og som har vært innspillingssted for en rekke filmer og TV-serier. Flere områder på og ved halvøya er vernet året rundt for å bevare det unike plante-, dyre- og fuglelivet. Til middag spiser vi en førsteklasses fiskesuppe basert på dagens fangst: fersk fisk og blåskjell funnet på kaia. Havet gir!

_MG_1916

Birgitte og Lea tilbereder fiskesuppe. Nam!

Vinden er vestlig og gjør det mulig å seile sørover. Vi gjør en stopp i Bodø før vi durer rett vest til Bliksvær. På brygga står skilt om øyas restriksjoner og verna natur. Øya har blant annet rike forekomster kalkbergsplanter og er viktig hekke- og overvintringssted for sjøfugl. Mens dagens kjøkkenansvarlige lager middag, får resten tid til å se seg om. Den siste fastboende på øya flyttet derfra i august, og det er underlig å gå mellom alle de tomme husene som ligger relativt tett langs den smale veien. Faunaen på øya har fått et tilskudd som tydelig mangler fiender her ute. Alle enger og plener er gjennomboret av vånd, men av en eller annen grunn ser vi ikke en eneste en. Noen blir fristet til å få oversikt over øya og gå opp på den nærmeste toppen ved havna. Utsikten er slående vakker! I nord ligger Landegode hvor toppene er pakket inn i skyer, og et tungt, mørkt skydekke ligger over fastlandet som står i stor kontrast til toppen der de sitter og bader i glødende ettermiddagssol langt til havs.

Vi bestemmer oss for at vi vil til Fugløya, en øy som i de siste åra har blitt populær på grunn av sine mange muligheter for folk som er aktive utendørs. I august hvert år samles fjellklatrere her for å benytte seg av klatreklipper av høy kvalitet nordøst på øya under en klatrefestival arrangert av Bodø Klatreklubb. På vei dit stopper vi på Krokholmen ved Sør-Arnøy for å ta lunsjpause i ly. På krokholmen møter vi ikke folk, men et par svært nysgjerrige seler, hekkende gjess og en flokk villsauer som nesten løper oss ned i nysgjerrighet. Fugløya er vakker og kontrastfull der små bølger ruller inn over de hvite strendene mens de høye mørke klippene ruver over den fredelige forsamlinga av trehus. Her er heller ikke lenger noen fastboende, men husene er flittig brukt som fritidsboliger. Vinden kommer stadig fra en sørvestlig retning, og ser ikke ut til å snu med det første heller. Derfor gir vi slipp på planen om å fortsette langs Helgelandskysten, og vender baugen nordover igjen mot Landegodeutenfor Bodø. Etter å ha seila høyt mot vinden de andre dagene, er det gøy å få vinden inn bakfra og se landskapet skli raskt forbi.

DSC_0177

DSC_0157

Anne Sofie sørger for stødig kurs.

Også fra Landegode får vi en frisk seilas. Når vi kommer inn Flagsundet for å gå legge til i Bogen i Steigen, blir vinden med ett kastet mellom fjellene og vanskelig å seile i. Mens vinden drar seilet i alle retninger får vi tatt det ned og berget det om bord. Da uttaler høvedsmann Odd Arne de uforglemmelige ordene ”hva kan gå galt med et så godt mannskap?” Ingen rekker å banke i bordet, og før vi vet ordet av det har vi en sunken lettbåt, tau i propellen og en motor som ikke vil gå mens vi er få meter fra å drive på land. Havet tar. I flere minutter rår et salig kaos om bord, men vi får da omsider kommet oss derfra. Lettbåten vår Svanen, som har vært brukt i hvalfangst på Novaja Semlja og egentlig er en museumsgjenstand, må vi slippe og håpe på at vi finner igjen dagen etter. Det gjør vi heldigvis, liggende på akkurat samme sted som vi måtte slippe den og med tauet festa mellom to steiner. Vi blir liggende i Bogen dagen etter for å gjøre Vågar i stand igjen og for å vente på litt bedre vær.

Neste stopp er Straumhavn på Hamarøy, en naturlig havn som ligger godt skjermet fra Vestfjorden, like under Hamarøyskaftet. Her finner vi den første sandstranda på turen uten så mye som en plastbit. Vi sitter i lyngen og hører bålet sprake mens vi nyter fiskemiddagen i kveldssola. Det er vindstille. Håkon finner en bekk fra et ferskvann å fiske i, Lezsech og Roar tar et forfriskende bad og Anika tar Svanen ut for en rotur på den paddeflate sjøen. En sånn kveld gjør godt etter å ha blitt holdt tilbake av feil vindretning og båtproblemer.

DSC04376

Vannet holder 3-4 grader, med gjør vel ikke noe?

Over Vestfjorden er det også vindstille (da er motor kjekt å ha) og himmelen er blå. Digermulen på Store Molla byr på topptur til Keiservarden og stekende vårsol i den sørvendte fjellsiden. Vi fortsetter opp Raftsundet mellom Hinnøy og Austvågøy og tar kvelden i nok en idyllisk havn på Brottøya. Natta er kjølig og rimet legger seg på telene, men sola varmer kropp og sjel når vi våkner til en ny dag på bøljan blå.

Vinden har dreid på øst og tar oss utover i havgapet. Vi går nord for Hadseløya og nærmer oss Bø i Vesterålen. Vi går i land påLitløy, det siste stykket land før du kommer til Island om du fortsetter rett vestover. Rett sør ser vi hjem til Austvågøy. Ellen Marie Hansteensen kjøpte Litløy fyr av Kystverket i 2006 og driver nå et fantastisk prosjekt der ute som kombinerer miljø og turisme. Hun, som eneste fastboende, og besøkende er selvforsyntemed en rekke grønnsaker fra det økologiske jordbruket, sjømat høster de rett fra havet og strømmen kommer hovedsakelig fra solcellepanel i sommerhalvåret. Vi elsker at hun jobber for sterke, bærekraftige opplevelser ved havet, for det er det vi liker best! Du kan lese mer om prosjektet på Litløy her: http://www.litloyfyr.no

_MG_1896

Litløy fyr.

_MG_1928

Livet til sjøs gir ro i sjela!

Vi er på tampen av seilturen vårog må vende baugen hjemover. På vei gjennom Raftsundet passerer vi Hurtigruten, og vi viser like gjerne turistene om bord hva vi syns hører hjemme i havet: fisk, ikke olje. Så fisker vi oss noen torsk og nyter et siste fiskemåltid før vinden tar oss hjem til Kabelvåg.

DSC_0368

Klar melding!

På elleve dager har vi tilbakelagt omtrent 300 nautiske mil ved hjelp av vindkraft. Det gir en herlig følelse å være underlagt naturen og måtte spille på lag med den. Samtidig kjenner man seg fri fra alle andre faktorer som dytter oss i forskjellige retninger til daglig. Det er været som bestemmer hva som skjer i dag! Vi ser for oss menneskene som bodde i de små kystsamfunnene vi nå har besøkt, hvordan de måtte jobbe med naturen for å overleve, i alle gjøremål. Kanskje dette er noe å ta med seg videre? Vi har kjent at de enkle gleder kan være de beste. Å sette foten på land etter en urolig dag på sjøen. Ligge rett i lyngen og bare ta inn alle lyder, lukter, lys. Krype inntil hverandre om natta for å holde varmen. Hvorfor er det ikke flere her, måtte vi spørre da vi satt ved havet og bare nøt.

DSC_0086

Takk for turen!

-Ronya

2015 ET VIKTIG ÅR FOR MILJØET. HER ER TRE STEDER DU BØR BESØKE I ÅR.

PARIS, SVALBARD, LOFOTEN

Hva er sammenhengen mellom disse steden? Hvorfor bør man besøke dem? Hvordan komme seg rundt?

PARIS

wcs2015 header-0

Alle snakker om klimautfordringene. I en generasjon har vi snakka. Det har vært arrangert klimatoppmøter verden rundt. Politikere har snakket seg fram til finurlige formuleringer som ikke bidrar til noen ting, Avtalene som signeres har til nå bare vært snakk.

Global oppvarming er på mange måter et ”snikende ullteppe”. Ikke noe tydelig fiendebilde, ingen ansikt, ingen ismer, ingen tyranner som man kan samle seg mot og agere rasjonelt mot. Man er handlingslammet , man kan bare snakke.

Issmelting, havnivåstigning, tørke og gradvis mer ekstremvær er åpenbare konsekvenser våre utslipp, men ikke akutte nok til at snakk blir til handling.

Og om vi vurdere handling ser det ut til at det viktigste er, paradoksalt nok, at vi klarer å opprettholde vår økonomiske vekst og monsterforbruk. Økt forbruk gir økte utslipp.

Lofoten Watch krever handling, det er ikke nok å stole på forbrukermakt, det holder ikke å kjøpe økologiske poteter. Globale politiske virkemidler må på plass straks. Politikerne må ta inn over seg alvoret, og vi i den industrialiserte delen av verden må ta det største ansvaret. Det kommer til å svi for oss, men om vi tar hele verdens befolkning inn i ”oss” begrepet ser det straks lysere ut. Ferdig snakka.

Lofoten Watch satser på å reise til Paris i desember for å være tilstede under klimatoppmøtet. Vi skal bidra til at Paris 2015 blir historisk, det var der klimaforhandlingene ble reelle, det var der man innså alvoret, det var der man begynnte å handle ikke bare snakke, Vi var der. Ferdig snakka.

SVALBARD

IMG_2642red

Svalbard tar pulsen på klodens klima. her kan man med egene øyne se klimaforandringene  isbreene trekker seg tilbake og det arktiske dyrelivet sliter med å tilpasse seg et varmere klima. Sentrale forskningsinstitusjoener er lokalisert her for å overvåke utviklingen, og alle verdens klimaforskere følger spent med. Svalbard er paradoksenes øy, med kulldrift og økende turisme samtidig som man ønsker et bilde av det rene og uberørte arktis. I forbindelse med klimatoppmøtet i Paris vil det bli ekstra fokus på hva som skjer i nord og Longyearbyen vill være der alle vi møtes.

Lofoten Watch reiser på stuietur til Svalbard, vi opplever fantastisk natur og besøker sentrale forskningsinstitusjoner i Longyearbyen.

LOFOTEN

DSC_0273 kopi

Lofoten er i fokus når norsk klima og miljøpolitikk er på agendaen. Spørsmålet om oljeutvinning i de produktive havområdene  er stadig like brennbart. Det politiske spillet, konflikten med fiskerne, dramatiske akutte miljøtrussler og vårt ansvar i forhold til  global  oppvarming  er på dagsorden.

Samtidig leverer havet av evigvarende ressurser som aldrig før. Skreien kommer i store mengder inn på de tradisjonelle gytefeltene, topp kvalitet som alle etterspør.

Lofoten watch er lokalisert midt i eventyret.  Og vi vil besøke Svalbard og Paris i 2015

Det skal forhandles om internasjonale avtaler for å få begrenset den globale oppvarmingen i Paris. Verden vi følge nøye med på hva som skjer i arktis.  Svalbard vi være et sentralt treffpunkt for klimaforskning, og Lofoten er testen på om Norge klarer å begrense sin oljeavhengighet og satse på en grønnere framtid.

Leve i verdighet gjennom krisa

Den beste miljøvernfilmen som er laget til nå, Age of Stupid, er ikke den beste uten grunn. Som en talsmann i filmen sier ligger det naturlig for mennesket å reagere på akutte faresituasjoner, men vi er ikke flinke til å tenke konsekvenser over lang tid. Jeg vil driste meg til å si at denne filmen er laget for de menneskene som enda ikke har forstått alvoret i klimakrisen, da den er svært direkte. Vi som har fått opp øynene for det som skjer vil bare bli nedtrykte av den. Derfor kan jo du selv vurdere om du tilhører den førstnevnte eller sistnevnte gruppen for å finne ut om du bør se den eller ikke.

Det første mange sier etter å ha sett denne filmen er «Nå kan vi jo bare gi opp …» eller lignende. Og det er på en måte sant. Dersom vi lever med en motivasjon om å snu den globale oppvarmingen kommer vi til å bli skuffet. For å ha hatt noen som helst sjanse til å snu oppvarmingen i tide måtte 2015 ha vært det varmeste året. Da vil kanskje den mest naturlige responsen på dette være å slutte å gjøre noen innsats for miljøet – «Det nytter jo ikke likevel?».

I det samme øyeblikket som tanken om å gi opp slo meg, avviste jeg den. Ikke fordi jeg tror det nytter noe særlig, men det handler om å leve i verdighet. Jeg kan ikke akseptere å leve så pessimistisk, uten håp, selv om det virker totalt håpløst. Motivasjonen for å være økologisk vegetarianer, ta tog, sykle, sortere søppel og være frivillig oljevernarbeider er ikke å stoppe global oppvarming, men å gjøre ting så lite som mulig verre. Det er en måte å leve den siste tiden på en verdig måte for meg. Og gå slutten i møte med hevet hode og god samvittighet.Verden i 2055 (Age of stupid)

Skrevet av Lea Risnes, Lofoten Watch

Link til filmen «Age of Stupid»: https://www.youtube.com/watch?v=XpSdPP9b0pc

Hval i arktiske strøk og Vesterålen

I løpet av året har vi på Lofoten Watch fått oppleve hval på nært hold flere ganger. Dette er en like stor opplevelse hver gang – det er definitivt noe spesielt med disse kjempene. Første gang vil kanskje være den mest spektakulære –

blåhval

– Blåhval på Svalbard

På vei ut til Skansbukta med ribb fikk vi en totalt uventet overraskelse. Vi fikk møte verdens kjempe på nært hold.
Ulike arter hval har blitt jaktet langt tilbake i tid, men blåhvalen, som er ganske rask, ble ikke jaktet i store dimensjoner før oppfinnelsen om harpunkanon ble installert og tatt i bruk i 1864. Etter dette ble det drevet intens jakt i noen tiår – det er estimert at flere hundretusentalls individer ble skutt. I 1904 ble det innført en norsk lov som sa at det var forbudt å fange eller skyte hval på kysten av Nordland, Troms og Finnmark. Jakten i verden fortsatte derimot og på 1960-tallet var det nesten ingen blåhval igjen i verden. Heldigvis totalfredet Den internasjonale hvalfangstkommisjonen blåhvalen seks år senere. Dette har vist seg å gi resultater. Rekordmange observasjoner de siste årene gir rom for optimisme.

Det var en spesielt sterk opplevelse å få se verdens største dyr svømme rolig forbi båten vår når vi vet hvor utrydningstruet den var bare for noen tiår siden. Det gir grunn til håp – det nytter.

Hvalsafari i Andenes, uke 4

Andre gang var vi litt mer forberedt – vi skulle tross alt på hvalsafari midt i den beste sesongen for hvalobservasjon.

Sammen med naturfoto dro vi avgårde til Sea Safari Andenes tidlig mandag morgen og fordelte oss i tre ulike ribber. I løpet av de neste to timene fikk vi se både et par høyreiste spekkhoggerfinner og et par finnhval. Noen fikk også se knølhval. Dessverre var det en del sjø med høye bølger og det var ikke så lett å få øye på finnene eller sprøyten. Men noe fikk vi da se.

Finnhval,fotograf Martin Lucas Sortland Eick

Finnhval,fotograf Martin Lucas Sortland Eick

Leszek vinker entusiastisk fra ribb, fotograf Sofie Pedersen

Leszek vinker entusiastisk fra ribb, fotograf Sofie Pedersen

Knølhval i dykk, fotograf Eivind Anker Lie

Knølhval i dykk, fotograf Eivind Anker Lie

Grunnen til at det er mulig å observere så mye hval på ett sted er at hvalen følger silda inn til Andenes. Den har også dype vann å bevege seg i da den følger en dypvannskløft fra dyphavet og inn til Bleik på Andøya. Denne kombinasjonen gjør at hvalen regelmessig dukker opp, noe som trekker til seg mange turister som legger igjen penger i lokalsamfunnet.

Vi er glade for en unik og spektakulær naturopplevelse, og håper at mange andre vil få oppleve det samme.

Skrevet av Lea Risnes og Anne Sofie Hovden, Lofoten Watch

Til minne om oljeeventyret i nord

Til minne om oljeeventyret i nord

I mange tiår har oljenæringen ført en aggressiv kampanje for å få åpnet oljefelter i nord. Felter som Goliat og Snøhvit er eksempler på at de har nådd fram. Det neste området som står for tur nå er Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet som trolig er de mest sårbare havområdene i verden. Oljeindustriens argumenter er at det trengs nye områder for å opprettholde norsk oljeproduksjon fordi feltene i Nordsjøen holder på å tømmes. De mener at oljevirksomheten gir arbeidsplasser, både til lands og til havs, og drar inn pengene til å opprettholde velferdsstaten. Man skulle tro at det ikke fantes andre muligheter. Det stemmer at vi kan takke oljen for velferdsstaten. Det betyr imidlertid ikke at vi bør fortsette å avhenge av oljen som finansør av velferden vår. Arbeidsplasser og inntekter fra oljen kan erstattes av annen eksport som fiskeindustri og turisme.
Miljøvernere og fiskere har kjempet tappert mot oljeutbyggingen i nord. Økosystemene her består av få komponenter og er dermed svært sårbare for påvirkninger. Systemet er så finstemt at dersom bare én eneste ting ikke er i orden, kan systemet kollapse. Det sier seg selv at et slikt sårbart område ikke vil komme godt ut av et oljesøl. Fiskerne og vernerne mener for det første at seismikkskyting skremmer bort fiskestimene. For det andre er et oljesøl i nordområdene mye vanskeligere å ta hånd om, da mye vær og vind vil hjelpe oljeflaket å spre seg raskt. Det er nærmest umulig å samle opp oljeflaket i dårlige værforhold og dessuten vanskelig å få transportert utstyr og frivillige pga. dårlig infrastruktur i nord. Mer illevarslende kan en kombinasjon ikke bli. Forskningsinstitusjoner som polarinstitutt, havforskningsinstitutt og miljødirektoratet har alle kommet med klare advarsler. La oljen ligge. Både pga. farene et oljefelt i nord utgjør for økosystemet rundt, men også for å skulle ha noen som helst sjanse for å nå togradersmålet.
Oljeprisen har vært i nedgang hele høsten fra 107 dollar/fat i august 2014 til 45 dollar/fat i januar 2015. Med denne oljeprisen tjener ikke industrien nok til at det er lønnsomt å bygge ut industrien i Barentshavet. Forrige torsdag ytret investor og høyremann Jens Ulltveit Moe seg om at den fallende oljeprisen er et klart signal på at industrien er på vei nedover og at det derfor er bortreist av regjeringen å hjelpe oljenæringen. «Olje og gass er viktig et tiår eller to til, men det ødelegger jo verden.» avslutter han med. En ny rapport fra University College of London viser at alle olje- og gassreserver nord for Polarsirkelen må bli liggende dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader.
Det er ikke bare miljøaspekter bak oppfordringen om å la oljen ligge. Tidligere hydrosjef Eivind Reiten ber regjeringen om å la Lofot-oljen ligge da det ikke er lønnsomt å hente den opp når oljeprisen er så lav.
Den positive effekten av prisfallet er ikke bare at oljetoppene revurderer nysatsning. Det er også gunstig for all annen industri. «Den sterkt fallende oljeprisen gir økt fart i verdensøkonomien og skaper derfor nye muligheter for norsk industri», mener DNB-sjef Rune Bjerke. Selv om oljeindustrien taper på prisfallet, vil importører av olje tjene på det og det påvirker den økonomiske veksten globalt. Flere innflytelsesrike ledere ser nå at oljens storhetstid snart er forbi. Obama har i nylig tid fredet Bristol Bay i Alaska for oljevirksomhet. Bukta har en av de største laksebestandene i verden og huser flere truede fiskebestander.
Lofoten Watch mener at de nye fakta og realiteter som er kommet på bordet gjør at vi kan sette strek over oljeaktiviteten i Barentshavet og avslutte dette kapittelet for godt.

Kildeliste:
http://nrk.no/norge/_-bortreist-a-hjelpe-oljenaeringa-1.12137727
http://www.dagbladet.no/2013/04/02/nyheter/arbeidsliv/politikk/olje_og_energi/lofoten_og_vesteralen/26461222/
http://www.nrk.no/nordland/ny-studie_-_-alle-olje–og-gassreserver-nord-for-polarsirkelen-ma-bli-liggende-1.12141549
http://bors.e24.no/e24/portal/e24no/commodities

2015/01/img_0570.jpg

Lofoten Watch til klimatoppmøtet Paris desember 2015

Lofoten Watch tar ansvar og planlegger tur til Paris 9 desember 2015.20120918-225809.jpg

Global oppvarming er vår tids største utfordring. FNs klimapanel er entydig. Får man ikke istand  internasjonale avtaler som reduserer klimagassutslipp får vi en gallopperende temmpraturutvikling på kloden som blir umulig å stanse. Det handler om å redde liv, det handler om naturmangfold og handler om samfunn.Man har snart forhandlet i en generasjon uten å få til noe. Denne gangen man lykkes.

Leder for FNs klimakomisjon Cristina Figueres har store ambisjoner og er opptimist. Det er bra, men hun trenger hjelp. Lofoten Watch vil være tilstede der det skjer, vi vil følge forhandlingene, passe på at den norske forhandlingsdelegasjonen gjør jobben. Vi vil heie på de med de største ambisjonene, og vi vil bue på alle som bremser mulighetene til å få i havn vår tids viktigste internasjonale avtale.

Paris har tradisjoner for berømte fredsavtaler og traktater. Klimaavtalen i 2015 skal og må  bli den neste i rekken. Alle må bidra og vi vil være der.

Vi har tro på denne dama

http://mm.aftenposten.no/kloden-var/christiana-figueres-verdens-klimasjef