Mange populære turområder i dag preges av slitasje. Særlig i våte områder kan stiene fort gå ut i alle retninger, bli gjørmete og vanskelig å gå på. I tillegg preges artsmangfoldet rundt stiene; man ser at sjeldne vekster og insekter gradvis havner på Artsdatabanken sin rødliste over truede arter.

Kabelvågmarka er intet unntak og slitne stier som deler seg i flere er ikke uvanlig. Gjennom valgfaget «Klopping» har elever ved Lofoten folkehøyskole kloppet en strekning på ca. 500 meter inn til Prestvannet. Den tidligere våte strekningen inn til demningen er nå erstattet med solide planker som slynger seg innover i terrenget.

Her ser man litt av stykket som er blitt kloppet! Foto: Peder Pedersen

Klopping er et vanlig inngrep i naturen som langsiktig skal bidra til mindre slitasje og mer tilgjengelige turområder. Ved å kloppe holder man seg ikke bare tørrskodd, men man unngår også vegetasjonslitasje. Klopping gjør det lettere for folk å komme seg inn i marka og flere kan få sjansen til å oppleve naturen på nært hold.

Det finnes utallige måter og materialer for klopping. Noen steder er det naturlig å bruke stein, andre steder passer treverk bedre. Mest bærekraftig er det å bruke materialer som allerede finnes i naturen, som steiner eller kjerneved. Spesielt kjerneveden i furu og eik egner seg godt til klopping. Kjerneveden har god og naturlig holdbarhet og vil dermed ikke råtne. Dette gjør at man ikke får farlige stoffer ut i naturen som for eksempel arsen og krom, som man ofte finner i trykkimpregnert treverk. Skolen fikk sponset materiale og måtte nøye seg med trykkimpregnerte planker. Sett bort ifra de potensielle miljøgiftene er disse veldig bærekraftige og vil normalt holde i 10 år.

Godt humør i gjengen som sto bak kloppingen! Foto: Peder Pedersen

Foto: Peder Pedersen

– Rannveig og Sigrun