Teknologisk kompetanse har gjort Norge til en av verdens ledende energinasjoner. Naturressurser som olje, naturgass, vannkraft og fisk har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Det er ikke til å legge skjul på at olje- og gassvirksomhet har vært utrolig viktig for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Dessverre kan ikke oljeeventyret, med veksten det medfører, fortsette ut i evigheten.
Dette av ulike årsaker. De fleste er kjent med spørsmålet om hva vi gjør når olje- og gassreservene er tomme. Men det foreligger også en annen bekymring, som dessverre ikke like mange vil gjøre seg kjent med, eller i klartekst, ta på alvor. Nemlig bekymringen rundt naturmiljøet og dets fremtid. Det er på tide at vi gjør oss kjent med trusselen vi og våre etterkommere står overfor og tar den på alvor – sett fra et praktisk og reelt, økonomisk og miljøbevisst perspektiv.
Som finansminister Sigbjørn Johnsen sa, vi kan ikke basere oss på at de gode tidene fortsetter av seg selv. De sterke, norske forskningsmiljøene må videreutvikles, og rettes mot fornybar energi og en mer effektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass. Tilgang på rett kunnskap og kompetanse gir norsk næringsliv større muligheter og økt konkurransekraft. Med bakgrunn i miljøets beste og usikkerheten om når olje- og gassreservene er tømt, tør jeg påstå at det vil være fornuftig å øke pengebevilgningen til forskning på, og utvikling av, fornybare energikilder – BETYDELIG. På denne måten vil vi kanskje etter hvert få en ny og moderne eksportnæring som kan danne grunnlaget for en langsiktig norsk økonomisk vekst. I tillegg kan vi på denne måten bidra til å ivareta naturmiljøet med dets sårbare elementer og verdier.
En rapport som ble presentert under FNs store partsmøte om naturmangfold i Bonn (2008) viser at en langsiktig økonomisk vekst i verden er helt avhengig av at vi bevarer mangfoldet i naturen. Med det sagt kan vi ikke fortsette å basere oss på oljerikdommen. Det er derfor nokså paradoksalt at det brukes så mye mer penger på forskning på hvordan olje- og gassvirksomhet kan gjøres mer effektiv, lønnsom og miljøskånsom enn på forskning på fornybar energi. Ikke for det, forskning på olje- og gassvirksomhet er også viktig fordi økonomien vår avhenger av det for øyeblikket. Likevel, de to forskningsområdene må stilles jevnere, særlig når Norge byr på så mange fornybare energikilder. Vi, som verdens fjerde rikeste land, må ta ansvar og stå frem som et eksempel, til tross for at det muligens kan føre med seg større kostnader enn inntekter på kort sikt. Noen vil kanskje påstå at jeg ikke har nok kunnskap til å si noe slikt, fordi jeg ikke kjenner til hvordan en slik kostnad, eller investering som jeg heller vil kalle det, påvirker den nåværende økonomiske situasjonen i Norge. Men jeg tror at dette er noe som må gjøres til tross for kostnadsomfanget. En mulighet er også å flytte en andel av det norske oljefondets investeringer i fossil energi over til fornybar energi, som et bidrag til den internasjonale fornybare energiindustrien.
Ved å investere i fornybar energi sikrer vi ikke bare vår egen økonomiske fremtid, men vi tar også et globalt ansvar for naturmiljøet.
– Rasmus Bang