En litt grønnere verden? – Takk for i år!

Bilde

Vårtur

Miljøaktivisme kan være en utakknemlig beskjeftigelse. Konkrete resultater av arbeidet er sjeldne. Oljegigantene mangedobler aktiviteten uten å blunke, mens politikerne feigt jatter med. Noen ganger er det lett å miste motet. Systemet er så stort, forandringene så små.

Men det vi ser er en frodig jordklode med artsmangfold – fremdeles. Man kan spørre hvordan den hadde sett ut uten opposisjonelle som aldri gir opp. På alle områder. Hadde vi stadig drevet med slaveri? Hva med kvinnerettigheter og arbeiderkampen? Uten motstand ville vel industrien herjet uten grenser, regnskogen ligget i aske og oljeplattformene allerede ligget trygt plassert utenfor Lofoten.

På spørsmålet om vi har oppnådd noe i løpet året med Lofoten Watch, svarer jeg derfor ja. Har vi inspirert en person til å revurdere synet på norsk oljesatsing, en person til å stemme for miljøet ved høstens valg, eller bare et eneste kjærestepar til å dusje sammen for å spare miljøet (!!), har vi oppnådd noe. Også små seire, som marinens opprydning av egen tilgrisning i Trollfjorden, er viktige.

Vi er i starten av en grønn revolusjon, der de siste århundrenes industrialisering skal inn på et nytt spor. Vi skal ta hensyn til bærekraft i alt vi gjør. Naturressursene våre, livsgrunnlaget vårt, er for verdifullt til å kaste bort. Da er alle små seire viktige, da er arbeidet verdt det. Fornuften seirer til slutt.

Bilde

Lofoten Watch 12-13. Johannes, Sakari, Anna, Håkon, Simon, Rasmus, Susanne og Birgitte.

Takk for et fantastisk år!

– Anna

Folkemøte på Ballstad

Bilde

Omtrent 200 tilhørere fylte Ballstad ungdomshus onsdag den 27. januar. Folk var samlet for å ta del i debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, partilederne Knut Arild Hareide(KrF), Audun Lysbakken(SV), Trine Skei Grande(V) og Hanna Marcussen(Miljøpartiet De Grønne) hadde møtt opp sammen med generalsekretæren fra Senterpartiet Knut M. Olsen denne kvelden.
Bjørn Kjensli, leder for Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja sa til Lofotposten at han var overasket over det gode oppmøtet og håper at folk bruker engasjementet videre. 
Tilhørere fra salen ble oppmuntret til å ta del og stille spørsmål til partilederne om de mange problemstillingene som hører til denne debatten, saker som jobb, tilbakeflytting av unge og konflikt med oljenæringa var de spørsmålene som ble grundig diskutert av partilederne og de som var møtt opp. Og nettopp fiskerne var til stede med mange bekymrede stemmer, de var veldig opptatt av områdekonflikt og hva slags skade torskelarven kan ta av seismikk. LoVe Petro representert ved Inger Lise Dahl og Høyre ordfører i Vestvågøy kommune Jonny Finstad ble motvekten til den nokså enige salen.
Skuffende nok for den yngre generasjonen ble ikke spørsmålet om klima særdeles mye diskutert før Miljøpartiet De Grønne ved slutt greide å gi en liten appell om det største og viktigste spørsmålet i denne sammenhengen. 
Alt tatt i betraktning var dette en debatt hvor partiene fikk tydelig vist hvor de står i forhold til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og befolkningen fikk enkelte svar på hvordan fremtiden til Nordland kan se ut uten oljeboring.
Viljen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er strekt blant lokalbefolkningen i Lofoten.

Vardebrenning for et oljefritt LoVeSe

Vellykket vardebrenning lørdag kveld! Både på Tjeldbergtind ved Kabelvåg og på Tuva ved Svolvær ble det tent varder for å varsle om farene oljeindustri i de sårbare områdene medfører. Ved Kong Øystein samlet arrangementet ca 150 personer til kaffe, kakao, flammeblåsing og appell. Det store oppmøtet bekrefter at folk er engasjerte og at mange ønsker å vise sin motstand mot boring.

Varden på Tjeldbergtind

Varden på Tjeldbergtind

Svolvær fra Tjeldbergtind lørdag kveld

Svolvær fra Tjeldbergtind lørdag kveld

Fra Tjeldbergtinden så vi vardebålene ved Kong Øystein i Kabelvåg, på Skrova og på Tuva.

Samtidig ble det tent varder på rundt 80 plasser i hele landet, fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør. I Lofoten ble det tent varder på Reine, Sørvågen, Ramberg, Ballstad, Stamsund, Kabelvåg og i Svolvær.

Tjeldbergtind

Tjeldbergtind

Vardebrenning på Tuva ved Svolvær

Vardebrenning på Tuva ved Svolvær

Vardebål på Tjeldbergtind over Svolvær

Vardebål på Tjeldbergtind over Svolvær

Sjekk sak i Lofotposten: http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article6518094.ece

Banner mot olje – aksjon

Oljeriggene rykker stadig nærmere Lofoten, Vesterålen og Senja, og politikerne er uhyggelig nær åpning. Den siste tidas debatt har satt sinnene våre i kok. Nå vil vi vise motstand. Sammen er vi sterke – vi trenger dere for vinne Norges viktigste miljøsak. Lofoten Watch inviterer til landsdekkende kampanje for et oljefritt LoVeSe.

Les mer her:
https://www.facebook.com/events/430779027015061/

Reportasje fra haiketur mot oljeboring

Aps ja til konsekvensutredning provoserte oss kraftig. Hvordan skal vi overbevise regjeringen om at oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er uaktuelt? Det var problemstillingen som var utgangspunktet for ideen om haiketur mot oljeboring. Dermed bestemte vi oss, Anna, Simon og Susanne for av vi i løpet av fire – fem dager skulle haike fra Svolvær til Å mot oljeboring. Underveis hang vi opp bannere utover i hele Lofoten. Samtidig var turen en gyllen anledning til å komme i kontakt med lokalbefolkningen og høre hvordan stemningen for en eventuell oljedrift faktisk er her.

Venter på haik ut av Svolvær

Mandag 11. februar kl. 10 troppet vi opp på torget i Svolvær utenfor lokalene til Lofotposten. Her møtte vi tilfeldigvis en journalist fra sistnevnte. Slik fikk vi litt publisitet på nett, noe vi håpet skulle hjelpe oss til lettere å få haik utover i Lofoten. Det kan nemlig by på visse utfordringer å haike tre stykker med fullt pakkede ryggsekker midt på vinterstid. Vi hadde både med oss telt, soveposer, liggeunderlag, primus, fotografiutstyr, bannere, mat og varme ullklær. Da primusen takket for seg, drasset vi også på en sekk med ved. Det var utvilsomt en skepsis til å plukke oss opp hos mange, ja. Til tross for dette, er det utrolig hvor mye hyggelig og hjelpsomme folk man møter. Uten velvillige bilister hadde vi jo ikke kommet oss noen vei. Dessuten har vi hatt interessante diskusjoner med folk vi er blitt tipset om å ta en prat med på veien. Ei heller hadde turen vært like lystig om vi ikke fikk låne en kokeplate hos en liten familie når nøden var som størst, samt en reserveprimus natten over.Bilde

I løpet av de rundt 130 kilometerne vi tilbakela i fremmede biler, fikk vi høre ulike tanker og vurderinger av en eventuell oljenæring i Lofoten. Vi har snakket med folk i et vidt aldersspekter og innenfor ulike yrkesgrupper. Det er ikke til å unngå å nevne at den særegne naturen ble kommentert av de fleste, og at gjengangeren var en frykt for hva oljevirksomhet her ute kan gjøre mot fisk og fugl.

Bilde

Det mest sentrale ja til boring-argumentet vi fikk høre på turen var arbeidsplasser. Det er jo også dette som går for å være trumfkortet til ordførerne i området. Ordfører i Vestvågøy kommune, Jonny Finnstad, hentydet under Debatten på NRK1 4. februar til at Lofoten er en døende region og at det dermed er olje som er redningen. Til tross for dette hadde ikke de vi snakket med noe særlig tro på at oljen vil skape et stort antall arbeidsplasser i Lofoten. De fleste trodde oljen kommer til å føres til fastlandet og at arbeidsplassene vil komme dit infrastrukturen allerede er utviklet. ”Søringan tar det,” ble vi møtt med.

Bilde

Begynner Norge å bli kvalmt rike? Det var en påstand vi møtte på ferden vår mot Å. Og er det ikke noe i dette utsagnet? Må ikke Norge som stat, og hver enkelt innbygger for den saks skyld, reflektere over hvilke verdier og normer vi ønsker å bygge samfunnet vårt på? At man skal risikere å skade både fiske og sjøfugl, samt skitne til den rene naturen som er et så populært trekkplaster for turister fra alle verdens kanter, virker ubegripelig. Spesielt uforståelig blir det når vi vet vi ikke kan utvinne all den oljen vi allerede har funnet om vi skal klare å nå 2°C-målet. Da vi fremmet dette argumentet for en bilist, ble vi konfrontert med at sikkerheten rundt boring her i Norge er høy. Dessuten hevdes det at norsk olje er renere enn annen, altså at den har en høyere brennverdi. Han mente dermed at det er bedre å utvinne den reneste oljen om man ser globalt på det. På dette punktet utvikler plutselig debatten om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja seg til en symbolsak. Skal ikke vi som et rikt industriland opptre som et foregangsland? Satser vi på videre utvikling av fornybare energikilder, vil andre land kunne følge etter. Da kan vi få erstattere som gjør at oljen bare kan ligge. Dette ville definitivt vært det mest gunstige globalt sett. Det investeres masse penger i petroleumsnæringen for å kunne hente ut olje. Ja, man vet det er verdier å hente ut, men det er en kortsiktig investering. Vi må se lengre enn nesa rekker og investere i framtiden. Bilde

Kanskje er det lett for lofotværingene å oppfatte oss som arrogante. Tre ungdommer fra Østlandet på folkehøgskole i Lofoten. Har vi som søringer noe å si? At dette er en debatt som også omfatter og inkluderer sysselsetting og økonomisk vekst i regionen, er vi alle innforståtte med. Samtidig kommer vi og ser Lofoten med nye øyne. Er ikke det noe positivt som bør tas i betraktning? Man kan ikke gamble med et så unikt naturområde. Lofoten er av særklasse på verdensbasis. Vi mener det må være mulig å finne andre satsningsområder for å styrke regionens vekst. Turistnæringen og fisket står sentralt, men ved velvilje fra stat og riktige prioriteringer, finnes det flere prosjekter ekskludert olje som man kan satse på. Et konkret eksempel vi ble påminnet av en mann på turen var tidevannskraftverket ved Gimsøybrua. Slike prosjekter må støttes! Oljen ville heller ikke vunnet fram om man ikke hadde investert i den. Det dreier seg altså om å satse. Som fiskeren i Napp sa; ”Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.”

Bilde

Etter å ha haiket det siste stykket fra Reine til Å med et nederlandsk par i en bil som til slutt ikke hadde plass til en kanarifugl ekstra, nådde vi målet Å i halv ett-tiden torsdag. Lofoten var da de siste dagene blitt pyntet opp av lystige bannere som pent oppfordret til et oljefritt Lofoten. Med dokumentasjonen vi gjorde underveis vil vi nå spre videre budskapet om at havet må leve og at fisken er en ressurs man ikke tuller med.

– Susanne

Fri oss fra dystopiene

Spørsmålet om olje- og gassaktivitet utafor Lofoten ser ut til å seile opp som det store debattemaet i årets valgkamp, men jeg lurer på om jeg er glad for det. Normalt burde man vel begeistres over at nasjonen til de grader har oppmerksomheta retta mot heimplassen vår. På den måten blir det enda bedre kjent hva vi omgir oss med av natur og naturressurser. Hva Lofoten har å by på, og hva slags betydning vi har for landet vårt og for verden rundt oss. Gleden over denne oppmerksomheta burde deles av både motstandere og tilhengere av oljeaktivitet. Ikke minst fordi den bidrar til å øke den samla kunnskapen om Lofoten.

Men jeg har altså kommet i forstandig tvil, og det er ordfører Jonny Finstad i Vestvågøy som har hensatt meg i denne tilstanden. Jeg så han sammen med en halv million andre nordmenn på NRK 1 torsag kveld, og det var en bedrøvelig opplevelse. Det er unødvendig å si at jeg har respekt for jobben Finstad gjør som ordfører i kommunen sin, og at jeg har forståelse for de utfordringene regionen vår har når det gjelder å skape attraktive arbeidsplasser for unge mennesker. Dette er oppgaver vi ser alle sammen, og som vi arbeider med på forskjellige områder. Sjøl leder jeg en skole med mellom 80 og 90 ungdommer fra hele Norden som kommer til Lofoten for å ta del i livet her, og la seg fascinere av det vi omgir oss med. Vi er 20 ansatte som gjør alt vi kan for å vise fram området og presentere mulighetene våre – og ganske mange av våre elever blir igjen kortere eller lengre tid for å prøve lykken. Det er da noe.

Men altså, Jonny Finstad: Jeg trur på deg når du mener at oljenæringa vil gi nye og større muligheter for arbeidsplasser, men jeg er uenig i konklusjonene dine. Jeg er ikke villig til å ta den risikoen du vil ta. Det får så være. Mitt anliggende i denne sammenhengen er at vi skal fortsette å bo i Lofoten, samme om det blir oljeboring eller ikke, både du og jeg. Og hvordan kan du da få deg til å male fram en dystopi som den du beskrev i torsdagens debattprogram? Et Lofoten uten sjanser, med tomme hus og alle næringer i forfall. Som jeg hørte deg, kom det for mitt indre øye en lut og grå befolkning med dårlige tenner, motløse og uten håp for noen som helst annen framtid enn å dø en pinefull død, knapt med forventninger om å få ei grav i frossen jord. Hvordan kan du male et sånt bilde av Lofoten? For du mener det jo ikke!

Jeg må få lov å be om besinnelse og en ørliten refleksjon over hva vi inviterer unge mennesker til. Ja, vi har utfordringer, men vi må ikke snakke ned de fortrinnene som er forunt oss, og støte fra oss de unge menneskene som tross alt kommer og kommer, og som gjerne vil gjøre Lofoten til sitt. Men er det Jonny Finstad sitt bilde av et oljefritt Lofoten som blir sittende igjen etter valgkampen, så har vi ikke gjort det lett for oss sjøl. Og derfor min angst for den fortsatte valgkampen.

tumblr_mex7ossDzt1rk3qx6o1_1280

Jeg trur ikke at det nødvendigvis går til helvete om det blir oljeboring, og la meg være raus og invitere til et kompromiss på det grunnlaget: Det går ikke nødvendigvis til helvete om olja blir liggende i ro noen generasjoner heller. La oss derfor unngå dommedagsprofetiene, de tjener oss ikke.

Brynjar Tollefsen
rektor, Lofoten folkehøgskole