Til minne om oljeeventyret i nord

Til minne om oljeeventyret i nord

I mange tiår har oljenæringen ført en aggressiv kampanje for å få åpnet oljefelter i nord. Felter som Goliat og Snøhvit er eksempler på at de har nådd fram. Det neste området som står for tur nå er Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet som trolig er de mest sårbare havområdene i verden. Oljeindustriens argumenter er at det trengs nye områder for å opprettholde norsk oljeproduksjon fordi feltene i Nordsjøen holder på å tømmes. De mener at oljevirksomheten gir arbeidsplasser, både til lands og til havs, og drar inn pengene til å opprettholde velferdsstaten. Man skulle tro at det ikke fantes andre muligheter. Det stemmer at vi kan takke oljen for velferdsstaten. Det betyr imidlertid ikke at vi bør fortsette å avhenge av oljen som finansør av velferden vår. Arbeidsplasser og inntekter fra oljen kan erstattes av annen eksport som fiskeindustri og turisme.
Miljøvernere og fiskere har kjempet tappert mot oljeutbyggingen i nord. Økosystemene her består av få komponenter og er dermed svært sårbare for påvirkninger. Systemet er så finstemt at dersom bare én eneste ting ikke er i orden, kan systemet kollapse. Det sier seg selv at et slikt sårbart område ikke vil komme godt ut av et oljesøl. Fiskerne og vernerne mener for det første at seismikkskyting skremmer bort fiskestimene. For det andre er et oljesøl i nordområdene mye vanskeligere å ta hånd om, da mye vær og vind vil hjelpe oljeflaket å spre seg raskt. Det er nærmest umulig å samle opp oljeflaket i dårlige værforhold og dessuten vanskelig å få transportert utstyr og frivillige pga. dårlig infrastruktur i nord. Mer illevarslende kan en kombinasjon ikke bli. Forskningsinstitusjoner som polarinstitutt, havforskningsinstitutt og miljødirektoratet har alle kommet med klare advarsler. La oljen ligge. Både pga. farene et oljefelt i nord utgjør for økosystemet rundt, men også for å skulle ha noen som helst sjanse for å nå togradersmålet.
Oljeprisen har vært i nedgang hele høsten fra 107 dollar/fat i august 2014 til 45 dollar/fat i januar 2015. Med denne oljeprisen tjener ikke industrien nok til at det er lønnsomt å bygge ut industrien i Barentshavet. Forrige torsdag ytret investor og høyremann Jens Ulltveit Moe seg om at den fallende oljeprisen er et klart signal på at industrien er på vei nedover og at det derfor er bortreist av regjeringen å hjelpe oljenæringen. «Olje og gass er viktig et tiår eller to til, men det ødelegger jo verden.» avslutter han med. En ny rapport fra University College of London viser at alle olje- og gassreserver nord for Polarsirkelen må bli liggende dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader.
Det er ikke bare miljøaspekter bak oppfordringen om å la oljen ligge. Tidligere hydrosjef Eivind Reiten ber regjeringen om å la Lofot-oljen ligge da det ikke er lønnsomt å hente den opp når oljeprisen er så lav.
Den positive effekten av prisfallet er ikke bare at oljetoppene revurderer nysatsning. Det er også gunstig for all annen industri. «Den sterkt fallende oljeprisen gir økt fart i verdensøkonomien og skaper derfor nye muligheter for norsk industri», mener DNB-sjef Rune Bjerke. Selv om oljeindustrien taper på prisfallet, vil importører av olje tjene på det og det påvirker den økonomiske veksten globalt. Flere innflytelsesrike ledere ser nå at oljens storhetstid snart er forbi. Obama har i nylig tid fredet Bristol Bay i Alaska for oljevirksomhet. Bukta har en av de største laksebestandene i verden og huser flere truede fiskebestander.
Lofoten Watch mener at de nye fakta og realiteter som er kommet på bordet gjør at vi kan sette strek over oljeaktiviteten i Barentshavet og avslutte dette kapittelet for godt.

Kildeliste:
http://nrk.no/norge/_-bortreist-a-hjelpe-oljenaeringa-1.12137727
http://www.dagbladet.no/2013/04/02/nyheter/arbeidsliv/politikk/olje_og_energi/lofoten_og_vesteralen/26461222/
http://www.nrk.no/nordland/ny-studie_-_-alle-olje–og-gassreserver-nord-for-polarsirkelen-ma-bli-liggende-1.12141549
http://bors.e24.no/e24/portal/e24no/commodities

2015/01/img_0570.jpg

Statsbudsjett på ville veier

IMG_2610

– krenker miljøet og folkehøgskolen

Onsdag den 8.oktober 2014 ble forslaget til statsbudsjettet 2015 lagt fram. Budsjettet er hverken grønt eller folkelig. Folkelig i denne forstand er knyttet til folkehøgskolene. De blå har foreslått å kutte støtten til folkehøgskoleelever med 10 %. Begrunnelsen er visst at skolen kun varer i ni måneder og at man vil gi støtte for den tiden undervisningen varer. Folkehøgskolene har lørdagsundervisning, noe som resulterer i at et skoleår inneholder like mange undervisningsdager som andre studieforløp har – nemlig 198 dager. Ved å kutte en måneds støtte for kommende folkehøgskoleelever tror vi at søkerantallet på skolene vil gå ned, et tap for det norske skole-landskapet. Folkehøgskoler har vært en del av norsk kultur i lang tid som et viktig alternativ til vanlig pensum- og eksamensbasert skole. Den baserer seg på elementer som personlig utvikling for unge mennesker, energigivende for senere studier, allmenndanning og demokrati. Ved et slikt kutt er vi redde for at folkehøgskolen skal bli en rikmannsskole, en direkte motsetning til hva den står for – et folkelig tilbud til alle.

Lofoten Watch er en høyaktuell miljølinje i det norske folkehøgskole-landskapet. Linjen har vært med i flere miljødebatter blant annet fredingen av Lofoten, Vesterålen og Senja og vi hevder derfor at linjen er med i samfunn og miljødebatten i Norge. Med det utgangspunktet er vi spesielt opptatt av de negative signalene statsbudsjettet gir i forhold til en grønnere framtid.

Bevilgningene til skogforvaltning har blitt kuttet med 121 millioner kroner. Dette er negativt for hjemlig CO2-fangst og artsmangfold.

Budsjettet tilrettelegger for biltrafikk ved at bensin og dieselavgiftene ikke har blitt justert opp og massiv satsing på asfalt og utbygging av veier. Satsingen på miljøvennlig jernbane har derimot blitt prioritert ned.

Kuttet på 173 millioner kroner i miljødepartementet sier alt om hvor lite framtidsrettet denne regjeringen tenker. Lofoten Watch er skuffet over statsbudsjettet og vi setter vår til at Krf og V får statsbudsjettet på et grønnere spor.

Grønn hilsen, Lofoten Watch, Lofoten folkehøyskole

Hva vil du gjøre? Miljøtips i hverdagen

Video

Neste uke starter prosjektuken Fokus mot nord, hvor miljøet er et sentralt tema. Lofoten Watch har funnet åtte hverdagslige gjøremål som hjelper miljøvernsaken. Gjøremålene bidrar også til å bevisstgjøre elevene om miljøet. Vi utfordrer alle på skolen til å velge minst en av gjøremålene gjennom hele uken. Lofoten Watch går fram som et godt eksempel og gjør alle. Hvilken av disse gjøremålene kan du gjøre for miljøet?

LEVE HAVET

Isen steiler i brutale formasjoner over det mørke havdypet. Temperaturene om vinteren er lite innbydende. Arktis er ved første øyekast et goldt isøde. Likevel, her lever isbjørn, hval, sel, hvalross, fugl, blekksprut, krepsdyr, muslinger og store fiskestammer. Et fantastisk rikt dyreliv. Men hvordan er det mulig å leve her? Iskanten rundt nordpolen er arena for en fengslende forestilling. Her virker de store kreftene sammen med med de aller minste byggeklossene. Sol, vind og havstømmer er avgjørende. De mikroskopiske aktørene er de viktigste. Disse skaper livsgrunnlaget. Det tilsynelatende ugjestmilde landskapet har verdens mest effektive biologiske produksjon.

Polområdene er begunstiget med mye godt høytrykksvær. Kaldt, men med mengder av sol. I sommerhalvåret skinner den døgnet rundt. Den døgnkontinuerlige energiinnstrømmingen gir optimale forhold for biologisk produksjon. Effektiviteten er enorm sammenlignet med den på lavere breddegrader, der det er mørkt om natta. Havet er åkeren, og ved iskanten er det selvgjødslene. Nordavinden er en av motorene som holder i gang omrøringen av vannmassene. Overflatevannet blåser bort, og gir plass for nytt, næringsrikt vann fra dypet. Næringsstoffer tilføres fra de store havstrømmene, rester av golfstrømmen og kanskje helt fra elvene i Sibir. Fotosyntesen produser mat og oksygen. Jo mer man lærer og forstår av prosessene, jo mer fascinert blir man. Kunnskap, forståelse og fascinasjon er avgjørende for vår evne til å handle.
Næringskjeden og rollene til aktørene i de ulike nivåene er kjent. Vi har drevet rovdrift på mange av dem. Silda og lodda har i perioder vært utsatt for stort trykk fra fiskeriet. Bestandene har stått i fare for å kollapse. Torsken har vært trua av intensivt trålefiske. Fangst på hvalross og isbjørn var til tider helt ute av kontroll. Bekymringsmeldinger om tilbakegang i bestandene kom allerede på slutten av attenhundretallet.
Gejennom kunnskap og diplomati har vi i dag god forvaltning av dyrelivet. Torskestammen er på sitt aller beste, og de store hvalene sees stadig oftere rundt Svalbard. Men – jorda blir stadig varmere og iskanten reduseres. Issmeltinga fører ikke bare til økt havnivå, men også begrensede arealer for den utrolige biologiske fabrikken. Kunnskap og diplomati har berget hvalen og torsken. Nå må kunnskap også på dette punktet gi grunnlag for å ta de riktige politiske valgene. Vi har ingen tid å miste. Leve havet.

20131031-225616.jpg

Generasjon Ansvarsfraskriving

BildeUngdommen-nåtildags-debatten rulla igjen opp med valgkampen, denne gangen med fokus på unges deltagelse i demokratiet og samfunnsdebatten. Sosiolog Gunnar C. Aakvaags bidro med denne kronikken:http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hva-skal-dagens-unge-bruke-stemmeretten-til-7295510.html#.UiNJchafqfQ. Den påfallende nedlatenheten provoserte som forfatteren ønska. En rekke svar ble publisert. Sist uke fikk han et godt og nyansert ett, fra psykolog Akiah Ottesen Berg, her: http://www.aftenposten.no/meninger/De-unge-er-faktisk-eldst-7312902.html#.Ujs5MhY-uvu.

Det er selvfølgelig ingen tvil om at vekt på selvrealisering, karriere og materiell velstand er tydelige tendenser i hele samfunnet. Det er heller ingen tvil om at vi er en fargerik og mangfoldig generasjon, med ei lite ensretta politisk linje. Og for min del vi kan hete generasjon glasur, alvor, curling, lydig, Y, X, pi eller opphøyd i annen. Det er ikke sakens kjerne.

Problemet er at mens dere røntgenanalyserer oss opp og ned og tvers igjennom, fortsetter vekst og forbruk opp mot tålegrensa. Ved å legge ansvaret for opprør og nytenkning på en spesiell aldersgruppe, får den styrende voksengenerasjonen en deilig ansvarsfrihet. Fra sofakroken kan dere dermed, komfortabelt og med god samvittighet, kjøre verden stadig dypere ned i gjørma av urettferdig fordeling, klimaendringer, tap av biologisk mangfold og svekket livsgrunnlag. Dere som faktisk sitter med makta, skyver ansvaret for handling over på andre. Og det gjør meg forbanna provosert.

For dette handler ikke om du er ung, voksen eller gammel. Dette handler om de problemene vi har stelt i stand, alle sammen. Det krever ei skikkelig opprydning, og et par samfunnsmessige omveltninger. Vi må alle sammen ta i et tak. Og, Aakvaag, akkurat det kan det vanskelig sies du gjør, når du sitter på rævva og kaller andre «intellektuelt tannløse».

En oppklaring rundt det mystiske ordet «seismikk»

Bilde

De siste ukene har temaet seismikk dukket opp i media igjen. Universitetet i Bergen og Norges Geologiske Undersøkelse ville kartlegge grunnfjellet på Andøya og i havområdene rundt. Siden det er altfor vanskelig å grave seg ned for å finne ut hvordan grunnfjellet ser ut, sender man lydbølger i bakken og fanger opp ekkoet – man skyter seismikk. Slik kan man finne ut hva slags stein grunnfjellet er bygget av og om den eventuelt inneholder olje eller gass. For å trenge langt inn i grunnfjellet, trengs det lydstyrke opp til 210 decibel (en fly lager lyd med omtrent 140 decibel). Lydbølgene rekker langt. Seismikkskyting i havet utenfor Brønnøysund har blitt registrert i Henningsvær i Lofoten.

Etter at det ble skutt seismikk i havet utenfor Lofoten og Vesterålen i 2007 til 2009 gikk fangstmengden merkbart ned. Fiskerinæringa og miljøorganisasjonene hevder at fisk skremmes ut til minst 33 km fra seismikkildene, som regel luftkanoner. Dessuten tar torskelarver varige skader av seismikkskyting. Forskningsrapporter fra Statoil finner ingen betydelig dårlig påvirkning for fisken fra seismikkskyting. Uavhengige studier finnes neppe.

Seismikkskyting foregår ikke bare før en eventuell oljevirksomhet men også under selve utvinninga. Siden denne formen for undersøkning kan ha store negative påvirkninger for livet i havet, og siden fisken utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke kan flytte seg andre plasser, er seismikkskyting en viktig argument mot oljevirksomhet i dette området.

Den planlagte seismikkskytinga utenfor Andøya i disse dager har nå blitt utsatt, etter press fra fiskeri og miljøbevegelse.

– Johannes

 

Kort om valg og ville dyr

fugloya123bw

Langt mot nord, nesten helt på toppen av den nordlige halvkula, finnes et forbløffende land. Her er landskapene hemningsløse og kystlinjene løpske. Tindene er høyere enn spetakkelet fra fuglefjella, bølgene kan skumme av ubehersket fiskevak. Lufta er kald, men golfstrømmen varm. Jordskorpa ligger som fjellkjeder, daler og vidder innover landet, fargelagt av breer, elver, vann, og skoger uten ende. Landet bugner av fantastiske naturressurser. Fosser, vann, skog, mineraler, petroleum, matjord, fisk og vilt. Den aller viktigste naturressursen er en art i den sistnevnte gruppa.

Mennesket er en svært tilpasningsdyktig dyreart. Ingen andre kan trives i så vidt forskjellige miljøer. Ørken, kyst, storby, steppe, jungel. Med hender og hode utnyttes et bredt spekter av de andre nevnte ressursene – selv i arktiske strøk. Forskerne mener at tilpasningsdyktigheten, sammen med evner til kommunikasjon, samarbeid, og empati, er avgjørende for artens evolusjonsmessige suksess og nåværende plassering øverst i næringskjeden. Dessverre ser det ut til at disse evnene nå tas lite i bruk. Rovdrift på ressursene har ført til tap av biologisk mangfold, globale temperaturendringer og ødeleggelse av eget ressursgrunnlag. Ustanselig vekst og brenning av fossile energikilder er ikke bare ugunstig for nusselige isbjørner og neshorn, men også for egen art. I evolusjonens hete spill greier de mest tilpasningsdyktige artene seg best. En levemåte som reflekterer langsiktighet er en forutsetning for levedyktighet, og som alle andre i naturen, kommer vi ikke utenom dette.

Det er på tide at vi tar i bruk tilpasningsdyktigheten igjen, og omstiller oss til bærekraftig bruk av ressurser og fornybare energikilder. Et par samfunnsmessige omveltninger må til, men heldigvis har vi fortrinnet «samarbeidsevne», som kan benyttes på tvers av landegrenser og grupperinger. I denne prosessen er den viktigste naturressursen ikke petroleum, men våre egne hoder og hender. Med dem evner vi å utvikle stadig nye metoder for bærekraftig ressursutnytting.

Det nevnte hodet fås heller ikke uten fri vilje, og mulighet til å velge langsiktig ansvarlighet, framfor kortsiktig egoisme. I landet på toppen av kloden har vi et utrolig system for valg, der alle artsfrender får være med og bestemme framtida – demokrati. Miljøsaken har vært høyt på dagsorden dette valget, og det er fantastisk. Og vi skal slett ikke «tilbake til naturen». Vi er en del av den, det har vi vært fra lenge før vi bodde i huler, og det kommer vi til å være i overskuelig framtid. Derfor, bruk stemmeretten, og stem som et villdyr. Godt valg!

– Anna

vardebrenning61bw

Regi av kunnskap – et maktovergrep

I november 2012 ble rapporten «Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet» (les: kystnære havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja) presentert av olje- og energiminister Ole Borten Mo i Svolvær. Her var det stor festivitas på kulturhuset med salen full av forventningsfulle politikere, næringslivsfolk og et fulltallig pressekorps. Det var spesielt knyttet stor spenning til spørsmålet omkring sameksistens med andre næringer og konsekvenser av et potensielt oljeutslipp.

Ikke overraskende konkluderer rapporten fra olje og energidepartementet med at sameksistens er fullt mulig, og at det er nærmest uproblematisk med et utslipp av olje i forhold til fisk. Som det står i rapporten:

For fisk er konsekvenspotensialet generelt lavt og målbare konsekvenser er avgrenset til gitte perioder på året. For de verste utslippsbetingelsene som er analysert, er forventet restitusjons-tid kort og ikke lengre enn fra ett til tre år.

Det nordøstlige Norskehavet

I februar 2013 offentliggjorde Havforskningsinstituttet rapporten som skal styrke kunnskapsgrunnlaget om maritime økosystemer og ressurser i området Lofoten og Vesterålen. Fiskeri- og kystdepartementet hadde bedt om den såkalte KILO-rapporten.

Da Havforskningsinstituttet la fram sin rapport var det bom stille. Ingen kommentarer fra politisk hold og det var lite pressedekning. Dette finner vi svært bemerkelsesverdig. Særlig da rapporten viser et totalt forskjellig bilde av hvilke konsekvenser utslipp fra petroleumsvirksomhet i de aktuelle områdene kan få. Heldigvis ble det litt oppmerksomhet rundt rapporten da Erik Olsen, som er leder for forskningsprogrammet for Olje og Fisk ved Havforskningsinstituttet, skrev en kronikk i Aftenposten.

I kronikkens faktaboks står det følgende om det unike ved Lofoten, Vesterålen og Senja:

• Stabile, uavbrutte havstrømmer blandes godt sammen.
• Smal sokkel, mange opphopningsområder.
• Mye lys om sommeren gir tilnærmet døgnkontinuerlig planteplanktonproduksjon.
• Svært høy biologisk produksjon i alle ledd i næringskjeden.
• Store mengder dyreplankton.
• Høy tetthet av fiskelarver fra noen av verdens største fiskeforekomster i Barentshavet og Norskehavet.
• Stort artsmangfold både i vann og på land.
• Viktige gytefelt og larveproduksjon av nordøstarktisk torsk.
• Det som skjer her har store konsekvenser for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet.
 

I kronikken konkluderer Olsen blant annet med at neddreping av en årsklasse kan få stor, negativ samfunnsmessig betydning, og at effekten kan vare i over ett tiår.

Kunnskapen som presenteres i Havforskningsinstituttets rapport er avgjørende. Den gir et fantastisk bilde av et unikt havområde med intrikate naturforutsetninger som danner grunnlag for en enorm biologisk produksjon. To rapporter om samme havområde, bestilt av to departementer i samme regjering, bør behandles likt. Denne rapporten med det klare bildet av de fornybare ressursene vi har fått, burde ha vært presentert med hornmusikk, ballett, poesi, symfonier og rock på alle kulturarenaer langs kysten.

Men det ser ut til at de som har regien vil noe annet. Å tie om relevant viten er det samme som løgn. Det er en alvorlig unnlatelse og et maktovergrep fra regjeringen.

Odd-Arne Sandberg
Vågan lokallag av Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
Lofoten Watch

En fornybar investering

Teknologisk kompetanse har gjort Norge til en av verdens ledende energinasjoner. Naturressurser som olje, naturgass, vannkraft og fisk har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Det er ikke til å legge skjul på at olje- og gassvirksomhet har vært utrolig viktig for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Dessverre kan ikke oljeeventyret, med veksten det medfører, fortsette ut i evigheten.

Dette av ulike årsaker. De fleste er kjent med spørsmålet om hva vi gjør når olje- og gassreservene er tomme. Men det foreligger også en annen bekymring, som dessverre ikke like mange vil gjøre seg kjent med, eller i klartekst, ta på alvor. Nemlig bekymringen rundt naturmiljøet og dets fremtid. Det er på tide at vi gjør oss kjent med trusselen vi og våre etterkommere står overfor og tar den på alvor – sett fra et praktisk og reelt, økonomisk og miljøbevisst perspektiv.

Som finansminister Sigbjørn Johnsen sa, vi kan ikke basere oss på at de gode tidene fortsetter av seg selv. De sterke, norske forskningsmiljøene må videreutvikles, og rettes mot fornybar energi og en mer effektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass. Tilgang på rett kunnskap og kompetanse gir norsk næringsliv større muligheter og økt konkurransekraft. Med bakgrunn i miljøets beste og usikkerheten om når olje- og gassreservene er tømt, tør jeg påstå at det vil være fornuftig å øke pengebevilgningen til forskning på, og utvikling av, fornybare energikilder – BETYDELIG. På denne måten vil vi kanskje etter hvert få en ny og moderne eksportnæring som kan danne grunnlaget for en langsiktig norsk økonomisk vekst. I tillegg kan vi på denne måten bidra til å ivareta naturmiljøet med dets sårbare elementer og verdier.

Vindmøller på Andøya

Vindmøller på Andøya

En rapport som ble presentert under FNs store partsmøte om naturmangfold i Bonn (2008) viser at en langsiktig økonomisk vekst i verden er helt avhengig av at vi bevarer mangfoldet i naturen. Med det sagt kan vi ikke fortsette å basere oss på oljerikdommen. Det er derfor nokså paradoksalt at det brukes så mye mer penger på forskning på hvordan olje- og gassvirksomhet kan gjøres mer effektiv, lønnsom og miljøskånsom enn på forskning på fornybar energi. Ikke for det, forskning på olje- og gassvirksomhet er også viktig fordi økonomien vår avhenger av det for øyeblikket. Likevel, de to forskningsområdene må stilles jevnere, særlig når Norge byr på så mange fornybare energikilder. Vi, som verdens fjerde rikeste land, må ta ansvar og stå frem som et eksempel, til tross for at det muligens kan føre med seg større kostnader enn inntekter på kort sikt. Noen vil kanskje påstå at jeg ikke har nok kunnskap til å si noe slikt, fordi jeg ikke kjenner til hvordan en slik kostnad, eller investering som jeg heller vil kalle det, påvirker den nåværende økonomiske situasjonen i Norge. Men jeg tror at dette er noe som må gjøres til tross for kostnadsomfanget. En mulighet er også å flytte en andel av det norske oljefondets investeringer i fossil energi over til fornybar energi, som et bidrag til den internasjonale fornybare energiindustrien.

Ved å investere i fornybar energi sikrer vi ikke bare vår egen økonomiske fremtid, men vi tar også et globalt ansvar for naturmiljøet.

– Rasmus Bang