– Det lukter pommes frites!

Inn på skoleplassen kommer en rød Toyta hiace med “Infinitum” trykket på siden.
Markus Wegge, Miljøentusiast og infinitumambassadør, besøkte fredag 6. oktober Lofoten Folkehøgskole for å snakke om engasjement, mediastunts og hvordan man kan gjøre hverdagen mer miljøvennlig.
Han hadde også med seg sin modifiserte dieselbil, som nå stort sett går på frityrolje.

– Frityroljen får jeg gratis av lokale gatekjøkken forteller Wegge

På restauranter og gatekjøkken i nærområdet rundt Kabelvåg kan Markus hente brukt frityrolje som ellers ville vært søppel. – Vanligvis må de betale for å sende planteoljen til spesialavfall, men når jeg kan hente det gratis, lønner det seg for både deres økonomi og miljøet!

_MG_3558

Motoren er modifisert med et enkelt byggesett bilens eier lett kan sette sammen på egenhånd. Wegge viser elevene hvordan oljen er lagret i en egen tank i bagasjerommet som fører oljen ut til motoren via slanger festet under bilen. Inne i bilen forklarer han hvordan han enkelt bytter mellom diesel og frityrolje med en liten bryter på siden av rattet. – Etter dette kan man kjøre som normalt.

Markus regner kjapt ut at han erstatter rundt 1000 liter diesel i året ved å kjøre på frityrolje, og i løpet av 8 år har han spart over 140 000 kroner på drivstoff. – Det er selvfølgelig greit med noen kroner ekstra i lommeboka, i tillegg til at jeg minsker CO2-utslippet mitt – helt gratis!

_MG_3580  _MG_3596
Vi fikk være med Markus på MIX i Kabelvåg, hvor vi fikk hente 170 liter frityrolje som ellers ville vært søppel, før vi kjørte til filtreringsanlegget Wegge bruker.

– Før vi kan bruke oljen, må vi filtrere den, slik at det ikke kommer krydder og matrester i motoren. Det tar litt ekstra tid og man må tåle litt søl, men foreløpig virker Wegge fornøyd med løsningen. – Vi er tre stykker som deler et renseanlegg som rommer 1000 liter, og vi trenger bare å filtrere oljen mellom tre og fire ganger i året.

_MG_3621

Selv om bilen kan gå på miljøvennlig plantebasert olje, gjør de norske kalde forholdene det slik at motoren må varmes opp i fem minutter før man kan skru over på frityr.

– Det krever litt diesel, men det er absolutt ikke mye sett i den store sammenhengen.

Etter noen minutter på tur med elevene i Lofoten Watch skrur Markus bilen over til det plantebaserte drivstoffet

–  Sånn. Nå går den på frityrolje.

– Seriøst? Man merker jo ikke noen forskjell, sier en av elevene som fikk sitte på, som fornøyd kan nyte en miljøvennlig tur og lukten av pommes frites.

Skrevet av Kristian Dragsten og Frida Wattne Lindland
Bilder tatt av Emma Bjørgan Dalen
Reklamer

THE BITCH IS BACK

Lofoten Watch er tilbake, men denne gangen som et valgfag! Vi har som mål å skape bevissthet rundt miljøspørsmål og utfordringer knyttet til dette. Vi vil derfor starte med oss selv og de små, men viktige tiltakene vi alle sammen kan gjøre i vårt eget nærområde, Lofoten. Gjennom sosiale medier, reportasjer og arrangementer ønsker vi å informere og engasjere mennesker til å ta vare på miljøet.

Bak Lofoten Watch er vi en gjeng engasjerte og framtidsrettede ungdommer som finner stor glede i naturopplevelser. Her i Lofoten er vi så heldige å være omgitt av fantastisk natur på alle kanter, og har et sterkt ønske om å bevare dette!

Følg vårt engasjement for en mer bærekraftig hverdag!

 

Du finner oss som @lofotenwatch på Instagram og Facebook

Varig vern innen rekkevidde-

Lofoten Watch og mange elever på Lofoten Folkehøgskole har gjennom de siste årene vært svært aktive i kampen for et oljefritt Lofoten Vesterålen og Senja.

I dag er områdene midlertidig fredet  si gjeldende samarbeidsavtale mellom regjeringen og støttepartiene V og Krf.

Saken er igjen hyperaktuell. Til neste år er det nytt stortingsvalg, og igjen utsettes våre enormt produktive og svært sårbare havområder for press fra oljeindustrien.

Men de siste dagene gir god grunn til opptimisme for at kravet om et varig vern kan få gjennomslag også i Arbeiderpartiet. Dette vil helt klart være et viktig momentum i saken.

Forrige mandag vedtok med klart flertal Vågan kommune nei til en åpningsprosess gjennom en konsekvensutredning.

I helga har både Troms og Finmark fattet lignende vedtak , og tidligere i høst hat flere store LO forbund gjort det samme.

Denne utviklingen er en betydelig seier for alle som gjennom mange år har stått på for et levende hav og fortsatt rike fiskerier.

Lofotpostenskjermbilde-2016-11-29-10-03-12

Til minne om oljeeventyret i nord

Til minne om oljeeventyret i nord

I mange tiår har oljenæringen ført en aggressiv kampanje for å få åpnet oljefelter i nord. Felter som Goliat og Snøhvit er eksempler på at de har nådd fram. Det neste området som står for tur nå er Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet som trolig er de mest sårbare havområdene i verden. Oljeindustriens argumenter er at det trengs nye områder for å opprettholde norsk oljeproduksjon fordi feltene i Nordsjøen holder på å tømmes. De mener at oljevirksomheten gir arbeidsplasser, både til lands og til havs, og drar inn pengene til å opprettholde velferdsstaten. Man skulle tro at det ikke fantes andre muligheter. Det stemmer at vi kan takke oljen for velferdsstaten. Det betyr imidlertid ikke at vi bør fortsette å avhenge av oljen som finansør av velferden vår. Arbeidsplasser og inntekter fra oljen kan erstattes av annen eksport som fiskeindustri og turisme.
Miljøvernere og fiskere har kjempet tappert mot oljeutbyggingen i nord. Økosystemene her består av få komponenter og er dermed svært sårbare for påvirkninger. Systemet er så finstemt at dersom bare én eneste ting ikke er i orden, kan systemet kollapse. Det sier seg selv at et slikt sårbart område ikke vil komme godt ut av et oljesøl. Fiskerne og vernerne mener for det første at seismikkskyting skremmer bort fiskestimene. For det andre er et oljesøl i nordområdene mye vanskeligere å ta hånd om, da mye vær og vind vil hjelpe oljeflaket å spre seg raskt. Det er nærmest umulig å samle opp oljeflaket i dårlige værforhold og dessuten vanskelig å få transportert utstyr og frivillige pga. dårlig infrastruktur i nord. Mer illevarslende kan en kombinasjon ikke bli. Forskningsinstitusjoner som polarinstitutt, havforskningsinstitutt og miljødirektoratet har alle kommet med klare advarsler. La oljen ligge. Både pga. farene et oljefelt i nord utgjør for økosystemet rundt, men også for å skulle ha noen som helst sjanse for å nå togradersmålet.
Oljeprisen har vært i nedgang hele høsten fra 107 dollar/fat i august 2014 til 45 dollar/fat i januar 2015. Med denne oljeprisen tjener ikke industrien nok til at det er lønnsomt å bygge ut industrien i Barentshavet. Forrige torsdag ytret investor og høyremann Jens Ulltveit Moe seg om at den fallende oljeprisen er et klart signal på at industrien er på vei nedover og at det derfor er bortreist av regjeringen å hjelpe oljenæringen. «Olje og gass er viktig et tiår eller to til, men det ødelegger jo verden.» avslutter han med. En ny rapport fra University College of London viser at alle olje- og gassreserver nord for Polarsirkelen må bli liggende dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 grader.
Det er ikke bare miljøaspekter bak oppfordringen om å la oljen ligge. Tidligere hydrosjef Eivind Reiten ber regjeringen om å la Lofot-oljen ligge da det ikke er lønnsomt å hente den opp når oljeprisen er så lav.
Den positive effekten av prisfallet er ikke bare at oljetoppene revurderer nysatsning. Det er også gunstig for all annen industri. «Den sterkt fallende oljeprisen gir økt fart i verdensøkonomien og skaper derfor nye muligheter for norsk industri», mener DNB-sjef Rune Bjerke. Selv om oljeindustrien taper på prisfallet, vil importører av olje tjene på det og det påvirker den økonomiske veksten globalt. Flere innflytelsesrike ledere ser nå at oljens storhetstid snart er forbi. Obama har i nylig tid fredet Bristol Bay i Alaska for oljevirksomhet. Bukta har en av de største laksebestandene i verden og huser flere truede fiskebestander.
Lofoten Watch mener at de nye fakta og realiteter som er kommet på bordet gjør at vi kan sette strek over oljeaktiviteten i Barentshavet og avslutte dette kapittelet for godt.

Kildeliste:
http://nrk.no/norge/_-bortreist-a-hjelpe-oljenaeringa-1.12137727
http://www.dagbladet.no/2013/04/02/nyheter/arbeidsliv/politikk/olje_og_energi/lofoten_og_vesteralen/26461222/
http://www.nrk.no/nordland/ny-studie_-_-alle-olje–og-gassreserver-nord-for-polarsirkelen-ma-bli-liggende-1.12141549
http://bors.e24.no/e24/portal/e24no/commodities

2015/01/img_0570.jpg

Statsbudsjett på ville veier

IMG_2610

– krenker miljøet og folkehøgskolen

Onsdag den 8.oktober 2014 ble forslaget til statsbudsjettet 2015 lagt fram. Budsjettet er hverken grønt eller folkelig. Folkelig i denne forstand er knyttet til folkehøgskolene. De blå har foreslått å kutte støtten til folkehøgskoleelever med 10 %. Begrunnelsen er visst at skolen kun varer i ni måneder og at man vil gi støtte for den tiden undervisningen varer. Folkehøgskolene har lørdagsundervisning, noe som resulterer i at et skoleår inneholder like mange undervisningsdager som andre studieforløp har – nemlig 198 dager. Ved å kutte en måneds støtte for kommende folkehøgskoleelever tror vi at søkerantallet på skolene vil gå ned, et tap for det norske skole-landskapet. Folkehøgskoler har vært en del av norsk kultur i lang tid som et viktig alternativ til vanlig pensum- og eksamensbasert skole. Den baserer seg på elementer som personlig utvikling for unge mennesker, energigivende for senere studier, allmenndanning og demokrati. Ved et slikt kutt er vi redde for at folkehøgskolen skal bli en rikmannsskole, en direkte motsetning til hva den står for – et folkelig tilbud til alle.

Lofoten Watch er en høyaktuell miljølinje i det norske folkehøgskole-landskapet. Linjen har vært med i flere miljødebatter blant annet fredingen av Lofoten, Vesterålen og Senja og vi hevder derfor at linjen er med i samfunn og miljødebatten i Norge. Med det utgangspunktet er vi spesielt opptatt av de negative signalene statsbudsjettet gir i forhold til en grønnere framtid.

Bevilgningene til skogforvaltning har blitt kuttet med 121 millioner kroner. Dette er negativt for hjemlig CO2-fangst og artsmangfold.

Budsjettet tilrettelegger for biltrafikk ved at bensin og dieselavgiftene ikke har blitt justert opp og massiv satsing på asfalt og utbygging av veier. Satsingen på miljøvennlig jernbane har derimot blitt prioritert ned.

Kuttet på 173 millioner kroner i miljødepartementet sier alt om hvor lite framtidsrettet denne regjeringen tenker. Lofoten Watch er skuffet over statsbudsjettet og vi setter vår til at Krf og V får statsbudsjettet på et grønnere spor.

Grønn hilsen, Lofoten Watch, Lofoten folkehøyskole

Hva vil du gjøre? Miljøtips i hverdagen

Video

Neste uke starter prosjektuken Fokus mot nord, hvor miljøet er et sentralt tema. Lofoten Watch har funnet åtte hverdagslige gjøremål som hjelper miljøvernsaken. Gjøremålene bidrar også til å bevisstgjøre elevene om miljøet. Vi utfordrer alle på skolen til å velge minst en av gjøremålene gjennom hele uken. Lofoten Watch går fram som et godt eksempel og gjør alle. Hvilken av disse gjøremålene kan du gjøre for miljøet?

LEVE HAVET

Isen steiler i brutale formasjoner over det mørke havdypet. Temperaturene om vinteren er lite innbydende. Arktis er ved første øyekast et goldt isøde. Likevel, her lever isbjørn, hval, sel, hvalross, fugl, blekksprut, krepsdyr, muslinger og store fiskestammer. Et fantastisk rikt dyreliv. Men hvordan er det mulig å leve her? Iskanten rundt nordpolen er arena for en fengslende forestilling. Her virker de store kreftene sammen med med de aller minste byggeklossene. Sol, vind og havstømmer er avgjørende. De mikroskopiske aktørene er de viktigste. Disse skaper livsgrunnlaget. Det tilsynelatende ugjestmilde landskapet har verdens mest effektive biologiske produksjon.

Polområdene er begunstiget med mye godt høytrykksvær. Kaldt, men med mengder av sol. I sommerhalvåret skinner den døgnet rundt. Den døgnkontinuerlige energiinnstrømmingen gir optimale forhold for biologisk produksjon. Effektiviteten er enorm sammenlignet med den på lavere breddegrader, der det er mørkt om natta. Havet er åkeren, og ved iskanten er det selvgjødslene. Nordavinden er en av motorene som holder i gang omrøringen av vannmassene. Overflatevannet blåser bort, og gir plass for nytt, næringsrikt vann fra dypet. Næringsstoffer tilføres fra de store havstrømmene, rester av golfstrømmen og kanskje helt fra elvene i Sibir. Fotosyntesen produser mat og oksygen. Jo mer man lærer og forstår av prosessene, jo mer fascinert blir man. Kunnskap, forståelse og fascinasjon er avgjørende for vår evne til å handle.
Næringskjeden og rollene til aktørene i de ulike nivåene er kjent. Vi har drevet rovdrift på mange av dem. Silda og lodda har i perioder vært utsatt for stort trykk fra fiskeriet. Bestandene har stått i fare for å kollapse. Torsken har vært trua av intensivt trålefiske. Fangst på hvalross og isbjørn var til tider helt ute av kontroll. Bekymringsmeldinger om tilbakegang i bestandene kom allerede på slutten av attenhundretallet.
Gejennom kunnskap og diplomati har vi i dag god forvaltning av dyrelivet. Torskestammen er på sitt aller beste, og de store hvalene sees stadig oftere rundt Svalbard. Men – jorda blir stadig varmere og iskanten reduseres. Issmeltinga fører ikke bare til økt havnivå, men også begrensede arealer for den utrolige biologiske fabrikken. Kunnskap og diplomati har berget hvalen og torsken. Nå må kunnskap også på dette punktet gi grunnlag for å ta de riktige politiske valgene. Vi har ingen tid å miste. Leve havet.

20131031-225616.jpg