Ungdommen-nåtildags-debatten rulla igjen opp med valgkampen, denne gangen med fokus på unges deltagelse i demokratiet og samfunnsdebatten. Sosiolog Gunnar C. Aakvaags bidro med denne kronikken:http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hva-skal-dagens-unge-bruke-stemmeretten-til-7295510.html#.UiNJchafqfQ. Den påfallende nedlatenheten provoserte som forfatteren ønska. En rekke svar ble publisert. Sist uke fikk han et godt og nyansert ett, fra psykolog Akiah Ottesen Berg, her: http://www.aftenposten.no/meninger/De-unge-er-faktisk-eldst-7312902.html#.Ujs5MhY-uvu.

Det er selvfølgelig ingen tvil om at vekt på selvrealisering, karriere og materiell velstand er tydelige tendenser i hele samfunnet. Det er heller ingen tvil om at vi er en fargerik og mangfoldig generasjon, med ei lite ensretta politisk linje. Og for min del vi kan hete generasjon glasur, alvor, curling, lydig, Y, X, pi eller opphøyd i annen. Det er ikke sakens kjerne.

Problemet er at mens dere røntgenanalyserer oss opp og ned og tvers igjennom, fortsetter vekst og forbruk opp mot tålegrensa. Ved å legge ansvaret for opprør og nytenkning på en spesiell aldersgruppe, får den styrende voksengenerasjonen en deilig ansvarsfrihet. Fra sofakroken kan dere dermed, komfortabelt og med god samvittighet, kjøre verden stadig dypere ned i gjørma av urettferdig fordeling, klimaendringer, tap av biologisk mangfold og svekket livsgrunnlag. Dere som faktisk sitter med makta, skyver ansvaret for handling over på andre. Og det gjør meg forbanna provosert.

For dette handler ikke om du er ung, voksen eller gammel. Dette handler om de problemene vi har stelt i stand, alle sammen. Det krever ei skikkelig opprydning, og et par samfunnsmessige omveltninger. Vi må alle sammen ta i et tak. Og, Aakvaag, akkurat det kan det vanskelig sies du gjør, når du sitter på rævva og kaller andre «intellektuelt tannløse».