Vårtur
Miljøaktivisme kan være en utakknemlig beskjeftigelse. Konkrete resultater av arbeidet er sjeldne. Oljegigantene mangedobler aktiviteten uten å blunke, mens politikerne feigt jatter med. Noen ganger er det lett å miste motet. Systemet er så stort, forandringene så små.
Men det vi ser er en frodig jordklode med artsmangfold – fremdeles. Man kan spørre hvordan den hadde sett ut uten opposisjonelle som aldri gir opp. På alle områder. Hadde vi stadig drevet med slaveri? Hva med kvinnerettigheter og arbeiderkampen? Uten motstand ville vel industrien herjet uten grenser, regnskogen ligget i aske og oljeplattformene allerede ligget trygt plassert utenfor Lofoten.
På spørsmålet om vi har oppnådd noe i løpet året med Lofoten Watch, svarer jeg derfor ja. Har vi inspirert en person til å revurdere synet på norsk oljesatsing, en person til å stemme for miljøet ved høstens valg, eller bare et eneste kjærestepar til å dusje sammen for å spare miljøet (!!), har vi oppnådd noe. Også små seire, som marinens opprydning av egen tilgrisning i Trollfjorden, er viktige.
Vi er i starten av en grønn revolusjon, der de siste århundrenes industrialisering skal inn på et nytt spor. Vi skal ta hensyn til bærekraft i alt vi gjør. Naturressursene våre, livsgrunnlaget vårt, er for verdifullt til å kaste bort. Da er alle små seire viktige, da er arbeidet verdt det. Fornuften seirer til slutt.
Lofoten Watch 12-13. Johannes, Sakari, Anna, Håkon, Simon, Rasmus, Susanne og Birgitte.
Takk for et fantastisk år!
– Anna
